”Buskerudbyen” – en råtten gulrot

Drammens Tidende hadde torsdag 9/9 et oppslag om at medlemmer av Fremskrittspartiets bystyregruppe ”vil si nei til kvart milliard til miljø”. Dette er ikke riktig. Vi vil gjerne ha penger til miljøsatsing, men stiller oss skeptiske til den rødgrønne regjerings prosjekt ”Buskerudbyen”. Ikke alle gulrøtter smaker like godt. En gulrot kan være pen å se på, men den kan være råtten inni. Og takker man nei til gulroten, så henger pisken bak døren.

”Buskerudbyen” er et samarbeidsprosjekt mellom hele 10 kommuner og fylkeskommunale/statlige instanser, det er altså ikke Drammen alene som får den kvarte milliarden. Prosjektets overordnete mål er å redusere biltrafikken i sin alminnelighet, og CO2-utslippene i særdeleshet. Den samlede biltrafikken skal i inneværende femårsperiode ikke økes og rushtrafikken skal ned med fem prosent, samtidig som befolkningen vokser sterkt.

Det er i dag ”politisk korrekt” å anse CO2 (karbondioksyd) som menneskehetens største fiende og beste avgiftsgrunnlag. Men er en ”global oppvarming” menneskeskapt, eller skyldes den krefter utenfor vår kontroll? Det vet vi lite om. Det vi vet, er at andre planeter for øyeblikket gjennomgår svært sammenlignbare endringer: På Mars skjer en tilsvarende ”global” oppvarming, det er registrert enorme stormer, og pol-isen smelter. Noen som kjenner seg igjen? Har jordboerne skylden for dette også? Jupiter opplever en massiv oppvarming. Menneskeskapt? Hele solsystemet er utsatt for uvanlig sterke krefter, og Solen viser en høyere aktivitet enn noen gang de siste 11.000 år. Neppe menneskeskapt. Hvorfor skulle vår egen klode være et unntak? Kunnskap om disse endringene burde fjerne all tvil om at klimaendringene ikke skyldes jordisk aktivitet, iallfall ikke jordisk aktivitet alene. Det er ikke de rødgrønne enige i.

Ferske meningsmålinger i bl. a. Storbritannia og USA viser at klimahysterikerne er i tilbakegang. Langt færre tror i dag på tesen om den ”menneskeskapte globale oppvarmingen” enn for få år siden. Det er et sunnhetstegn. Men de rødgrønne svarer med ”føre-var-prinsippet”: Ettersom vi ikke vet noe helt sikkert om årsakene til en angivelig global oppvarming, så er det bedre at vi foretar oss et eller annet enn ikke å gjøre noe. Og dette ”et eller annet” handler om avgifter. ”Buskerudbyen”-prosjektet peker på både bompenger, rushtidsavgift, parkeringsavgifter på private kjøpesentres egne områder og lokale bensinavgifter som virkemidler for å få ned biltrafikken.

Hvorfor vil vi ikke være med på dette? ”Hvor trives noget Godt og Skjønt og Stort i Tvang?” spurte Henrik Wergeland. Vil du ikke frivillig redusere din bilkjøring, så skal du tvinges til det! Modellen ”Buskerudbyen” fungerer kanskje bra for den som bor i sentrum, har sitt arbeide i sentrum, gjør sine innkjøp i sentrum, og benytter barnehage, skole og kulturlivet i sentrum. For de fleste ande grupper fungerer det ikke. Hva med pendlerne, som har det vanskelig og slitsomt fra før av? Nå får de sin livssituasjon betydelig forverret ved at boligsoneparkering sprer seg over hele byen. Hva med folk som er fullstendig avhengig av bilen for å komme seg til og fra arbeidet, hente og bringe barn til barnehage, skole, idrettsarrangementer og andre gjøremål? Hvem taler deres sak? Ikke de rødgrønne. Hvorfor skal de straffes? Hva med folk på lørdagshandel med fire store bæreposer ut fra kjøpesentret – skal de henvises til å rusle til nærmeste bussholdeplass med sine varer, vente på bussen, kanskje ikke få sitteplass, bytte buss, vente på ny buss osv. mens halve dagen går? Eller skal de ta med seg alle bæreposene på sykkelen? Bedrer det disse gruppenes nødvendige transportbehov om man setter opp flere busser og bygger flere sykkelveier? Og hva med rettferdighetsprinsippet? Det er en bærebjelke i vårt demokrati at enhver skal betale skatter og avgifter etter evne. Bompenger, rushtidsavgifter, lokale bensinavgifter og parkeringsavgifter på private kjøpesentre skiller ikke mellom fattig og rik. For den som har lite å rutte med, kan byrden bli så stor at han må avstå fra nødvendig biltransport og få en dårligere livskvalitet, mens den velstående betaler uten at det betyr noe særlig for ham. ”Buskerudbyen” forutsetter at trafikkreduksjonen skal skje ved at de som har minst skal bruke bilen mindre og få det verre, mens de velstående kan fortsette å kjøre akkurat som før. Dette vil vi ikke være med på.

Lavrans Kierulf.    Ulf Erik Knudsen.     Knut Gjerde.     Jon Helgheim.       Per Otto Borgen.   Øystein Skår.  Brahim Sandli.