- Høyre på vei ut av skapet  

Bård Hoksrud (FrP) mener Høyre er på vei ut av skapet og vil si ja til det omstridte datalagringsdirektivet. – Høyre kan ikke lenger være opptatt av personvern, sier han.

Det er på bakgrunn av uttalelsene fra Høyres nestleder Jan Tore Sanner i NRK-nyhetene onsdag morgen, at Hoksrud reagerer. Sanner kommenterte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppas (Sp) ønske om å tilpasse datalagringsdirektivet (DLD) til norske forhold.

- Sanners uttalelser om at man ”i første omgang må se på ivaretakelse av personvernet innenfor DLD før man starter en debatt om norsk tilpasning” tolker jeg som at Høyre er i ferd med å gå i kompaniskap med Arbeiderpartiet om å si ja til direktivet, sier Hoksrud, som er FrPs talsmann i saken.

- Veldig leit

Hoksrud mener det er veldig leit om Høyre støtter direktivet, som innebærer lagring av trafikkdata for e-post, visse typer telefoni og internettilgang for opp til en periode på to år.

- Av hensyn til personvernet og enkeltmenneskers frihet har FrP for lengst slått fast at det er uaktuelt for oss å støtte DLD. Jeg hadde håpet at også Høyre vil sette enkeltmennesket i fokus i dette spørsmålet, men Sanners uttalelser kan tyde på at partiet har konkludert motsatt. Jeg ber om at Høyre klargjør hva det mener om implementeringen av direktivet, sier Hoksrud, og fortsetter:

- Direktivet ble i 2006 vedtatt av EU, og flere av EU-landene har benyttet adgangen til å reservere seg mot lagring av trafikkdata, som følge av betenkeligheter vedrørende personvernspørsmål. Det bør vi også gjøre i Norge, sier Hoksrud.

Sovjet

- Når den internasjonale juristkommisjons norske avdeling (ICJ-Norge) overfor regjering og storting påpeker at direktivet er problematiske i forhold til både personvernet og ytringsfriheten, og derfor anbefaler at direktivet ikke innføres i Norge, er det verdt å lytte til – også for Jan Tore Sanner og Høyre, sier Hoksrud.

- Dette direktivet innebærer at staten kan kontrollere hvor man har ringt eller sendt e-post fra, hvem man har gjort det til og tidspunktet det skjedde - for en periode på inntil to år. Det er et svært alvorlig inngrep i personvernet. Sovjet og DDR hadde ikke teknologi til å drive slik overvåkning, men hadde garantert likt direktivet. Norge er allerede en versting på personvern, og DLD er et skritt til i feil retning, sier Hoksrud.

- Datalagringsdirektivet kom som en reaksjon etter terrorangrepet mot Madrid i 2004, men for FrP vil overvåkning av folk uten skjellig grunn til mistanke alltid være å anse som et angrep på personvernet, sier Hoksrud.