– Det er bortkastet å bruke penger til miljøutvalg på skolene, sier Tveitå. Han mener det er upopulært både hos lærere og politikere. Stortinget vedtok i 2005 at det skal opprettes skolemiljøutvalg ved alle grunnskoler og videregående skoler. Skolemiljøutvalget skal være et rådgivende organ for skolen i arbeidet med skolemiljø, men rådet har ingen reell beslutningsrett.

– Det betyr at skolen skal bruke enda mer tid og ressurser på møteinnkalling, diskusjoner, referatskriving og utbetaling av møtehonorarer, sier Tveitå. Han forteller at han selv har sittet i driftstyret ved en skole, og mener at hans tilstedeværelse var helt uten praktisk betydning.

– Det var med stor ulyst man nylig i Fremskrittspartiet opprettet representanter til de nevnte skolemiljøutvalgene, sier Tveitå. Politikeren mener at man med driftstyrer, foreldreutvalg, og elevråd burde være mettet på råd og utvalg.


– Når det opprettes alt får mange råd og utvalg, utvanner man hele systemet, sier Tveitå. Han er opptatt av å ha færre og avgrensede organer, slik at man ikke undergraver de rådene som allerede eksisterer.

– Det er meget sannsynlig at man har å gjøre med et ytterligere offentlig "supperåd", sier Tveitå. Han får støtte av bydelutvalgsleder Rune Aale-Hansen i sin uttalelser.

– Her er det nok tverrpolitisk enighet om at for mange råd og utvalg er unødvendig, sier Aale-Hansen. Bydelsutvalgslederen forteller at det er utfordrende å finne politiske representanter, som har tid og overskudd til å sitte i forskjellige råd og utvalg. Åshild Olaussen i Sv forteller at også partiet har tenkt at det blir veldig mange organer for lokalpolitikere å fylle.

– Vi har likevel ikke gjort noen konkret vurdering av hva vi synes om skolemiljøutvalgene.

Publisert etter avtale.