Kunne ikke vise objekt. Sjekk rettigheter og godkjenning. (Object not found)

Det er for tiden stort fokus på resurssbruken ifm gjenopplivingssaker på geriatripasienter over en viss alder som opplever f.eks hjertestans. Mye av debatten sirkler dessverre rundt hvorvidt samfunnet skal bruke resurrser på å gjenopplive mennesker som "noen" mener ikke lønner seg økonomisk. Hvem "noen" er er også usikkert, men man antar at det er snakk om en kombinasjon av fastlege, vaktlege, sykepleier og eventuelle pårørende som måtte ha en oppfatning av hva som er i pasientens beste. Andre mener at respekten for liv tilsier at alle og enhver skal holdes i live så lenge som overhodet mulig, mens andre igjen mener at nettopp respekten for liv betyr at man IKKE tukler med noe som har med livslengden å gjøre; Skaperverket har en datostempling og det er unaturlig å gjøre noe som helst.

Fremskrittspartiet derimot er tuftet på en liberalistisk ideologi som tilsier at enkeltindividet bestemmer over så mye som mulig av det som har med ens eget liv å gjøre og derfra er veien kort til følgende enkle, billige og etisk fullt forsvarlige løsning: Mini-testamente i lommeformat á la Donorkortet. Donorkortet er noe som flere hundre tusen nordmenn idag bærer i lommeboken og som forteller helsepersonell om bærerens ønsker for etterlivet. Selv forteller jeg gjennom Donorkortet at dersom jeg dør overlater jeg alle mine organer til bruk i transplantasjoner eller forskning. Jeg er i såpass frisk form og ung alder at dersom jeg skulle få hjertestans vil jeg gjerne at man forsøker å få meg på beina igjen, men jeg ser helt klart at det finnes mange mennesker som kunne hende ønsker seg det motsatte av jeg.

Forslaget er derfor like enkelt som det er gjennomførbart; Dersom man kommer i en viss alder, livssituasjon eller sykdomssituasjon er det bare å fylle ut et "Gjenopplivingskort" som bæres i lommeboken som forteller helsepersonell at dersom man skulle komme til å miste livet ved f.eks hjertestans, så ønsker man ikke at man forsøker å gjenopplive en.

På denne måten oppnår man en rekke positive effekter;

• De som er så gamle eller syke at de ønsker å dø får anledning til å indirekte velge dette.
• Helsepersonell blir ikke pålagt noe ansvar og kan heller ikke få erstatningssøksmål mot seg.
• Helse-Norge bruker ikke resursser på å hjelpe de som virkelig ikke ønsker det og pengene kan brukes på de som trenger og ønsker hjelp istedet.

Et slikt kort bør være frivillig og det bør ikke opprettes noe database eller register av noe slag. Kortet må være underskrevet av et vitne som også bør være kontaktperson, lik som et testemente. Resultatet blir at leger og helsepersonell ikke endrer sine retningslinjer slik de er idag, og ei heller behøver den Hippokratiske ed å endres: Alle og enhver forsøkes gjenopplivet, utenom de som har gitt skriftlig beskjed om det motsatte.

Dette er liberalisme i sin mest fundamentale form.

 

Mer info om organdonorkortet finner du ved å klikke her.