- Menneskerettighetene utvannes
 |
Sjefsjurist i CEPOS, Jacob Mchangama, mener FN er i ferd med å bli et politisk våpen for udemokratiske stater. - Dette vil
få konsekvenser for Norge, sier han.
Mchangama, som er sjefsjurist i den borgerlig-liberale tankesmien Center for Politiske Studier (CEPOS) i Danmark, retter en
kraftig advarsel mot at FN, og spesielt FNs Menneskerettighetsråd (UNHRC), er i ferd med å bli et politisk redskap for verdens
diktaturer. Han peker på at arbeidet med å lage en tilleggsprotokoll til rasekonvensjonen innebærer at ytringsfriheten i Norge
vil bli vesentlig innskrenket.
- Protokollen er blitt et verktøy, spesielt for muslimske land. Den gjør det straffbart å komme med religionskritikk, som
for eksempel å tegne bilder av profeten Muhammed, i de land som ratifiserer den.
- Dette vil føre til en utvanning av menneskerettighetene, sier han til Fremskritt.
Religionskritikk
UNHRC er et FN-organ med formål å utbre og styrke menneskerettighetene. Organet erstattet i 2006 FNs menneskerettighetskommisjon,
som ofte ble møtt med kritikk for å inkludere stater som ikke kunne garantere sine egne borgeres menneskerettigheter. Rådet
består 47 medlemmer, og Norge er også medlem i dette rådet.
Mchangama mener UNHRC utgjør et problem fordi det nå arbeides med å utvide definisjonen av hva menneskerettigheter er, blant
annet gjennom konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (forkortet ICESCR), som blant annet innebærer
rett til arbeid, utdannelse, helse, sosiale ytelser og beskyttelse av moral.
- Det som er spesielt medlemslandene i Organisasjonen for den islamske konferanse (OIC) sitt anliggende, er å få innført en
juridisk bindende protokoll som skal beskytte mot krenkelser av religionen, med bakgrunn i karikaturstriden om Muhammed-tegningene
i 2006. Hvis denne protokollen undertegnes vil religionskritikk i prinsippet bli straffbart, og ettersom norsk lov i mangt
og meget styres av FNs konvensjoner, kan norske borgere straffes for å bryte menneskerettighetene på grunn av religionskritikk.
- Dette må Norge kjempe imot, mener Mchangama
Gissel
Han mener FN er i ferd med å bli et gissel for udemokratiske stater som bruker FN for å fremme egne politiske agendaer og
for å beskytte hverandre. Han trekker blant annet frem at UNHRC-medlemmet Pakistan for en tid tilbake kom med rosende karakteristikker
av Saudi-Arabias arbeid med å fremme mellomreligiøs dialog.
- De som kjenner til forholdene i Saudi-Arabia vet at dette er en karakteristikk som vel ikke kan sies å holde vann, med tanke
på at dette er et samfunn som styres av en meget ortodoks form av islam, påpeker han.
Offensiv
Han oppfordrer Norge til å være et offensivt medlem i UNHRC, og fremme forslag og resolusjoner som påtaler systematiske menneskerettighetsbrudd.
Han mener norske initiativer vil være kjærkomne, med tanke på hva UNHRC bedriver av kritikk av stater for overgrep mot menneskerettighetene.
- UNHRC har siden 2006 kommet med syv fordømmende resolusjoner av Israel, noen kritiske resolusjoner mot Myanmar (Burma) og
Nord-Korea, mens land som Sudan, Sri Lanka, Russland, Kina og andre ikke har fått den samme behandlingen. Dette mener jeg
det må arbeides hardt med å få utbedret, sier Mchangama.
Alternativ
Han mener FNs demokratiske medlemsland må bli langt mer aktive med å fremme politiske og borgerlige rettigheter, slik at FN
kan beholde sin troverdighet. Han følger debatten om hvorvidt demokratiske land bør tenke på en annen type av globalt samarbeid
utenfor FN, med interesse, men han ser ikke for seg at dette er nært forestående.
- Det finnes ikke et globalt alternativ til FN akkurat nå. Regionalt er det andre strukturer som er gode alternativer, for
eksempel Europarådet. Der er det blant annet mulig å suspendere medlemsland, som for eksempel Hviterussland, som ikke lever
opp til demokratiske og menneskerettslige standarder, og som har en menneskerettighetskonvensjon og en menneskerettighetsdomstol
som fungerer. Selv om disse langt fra er perfekte, er de å foretrekke fremfor FN-systemet som ikke har slike mekanismer, sier
han.
Ytringsfriheten
Mchangama oppfordrer alle lands borgere til å kjempe for ytringsfriheten. Han mener at selv om det forekommer utenforliggende
trusler mot denne viktige friheten, er det også viktig å være klar over at trusselen også kan komme innenfra.
- Unnfallenheten i forhold til å forsvare individets ytringer, enten man liker dem eller ikke, er noe man må være særlig på
vakt for. Det verste som kan skje ytringsfriheten er at vi ikke bruker den, avslutter Mchangama.
FAKTA UNHRC:
• Opprettet 2006
• Består av 47 medlemsland hvorav 13 er afrikanske, 13 er asiatiske, seks er østeuropeiske, åtte er latinamerikanske og
karibiske og syv er fra Vest-Europa og andre.
• Afrika: Angola, Burkina Faso, Djibouti, Egypt, Gabon, Ghana, Kamerun, Madagaskar, Mauritius, Nigeria, Senegal, Sør-Afrika og Zambia.
• Asia: Bahrain, Bangladesh, Filippinene, India, Indonesia, Japan, Jordan, Kina, Kirgisistan, Pakistan, Qatar, Saudi-Arabia og Sør-Korea.
• Øst-Europa: Bosnia-Hercegovina, Russland, Slovakia, Slovenia, Ungarn og Ukraina.
• Latin-Amerika og Karibia: Argentina, Bolivia, Brasil, Chile, Cuba, Mexico, Nicaragua og Uruguay.
• Vest-Europa og andre: Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Norge, Storbritannia og USA.
• Det er Sør-Afrika som har vervet som høykommissær, og hun heter Navanethem Pillay.
(Kilder: Wikipedia og UNHRC)
Vil du se hele intervjuet? Trykk deg inn på FrP TV: http://www.frp.no/no/FrP_TV/