Nå er vi nest største parti i landet !

Fremskrittspartiet var den klare vinner ved Stortingsvalget i 1997 - også i Telemark. Med 25 mandater i Stortinget overtok FrP rollen som Norges nest største parti. Med 14.911 stemmer fra Telemark var John Alvheims plass på Stortinget sikret med solid margin. Han kunne med stor tilfredshet ta fatt på sin tredje periode i vår riksforsamling.

 97-valget var i det hele tatt en meget gledelig og stimulerende opptakt  til jubileumsåret 1998. Et kvart århundre er gått siden  ALP Telemark ble stiftet - det som i 1977 fikk nytt navn Fremskrittspartiet. Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep - det var det lange og høyst originale navnet. På mange måter noe helt nytt i norsk partiflora.

Det største årsmøtet

Da fylkesformannen i Telemark FrP, Nils-Olav Skilbred, ønsket velkommen til fylkesårsmøte på Akkerhaugen i februar 1998, kunne han med stolthet fastslå  at dette var det største årsmøtet i Telemark FrPs historie. Han gratulerte alle de 14.911 velgere som hadde gitt sin stemme til  Telemark FrP. Dessuten gratulerte han det nyopprettede Nome lokallag  som også stilte med tidenes yngste formann. Hans navn er Thor Espen Simonsen og han bor i Helgen.

Syv lokallag i Telemark FrP

I jubileumsåret har Telemark FrP i alt syv lokallag - nemlig Skien, Porsgrunn , Bamble, Notodden, Tinn, Bø og Nome - sistnevnte ble stiftet 20. januar 1998. Målsettingen er å få stiftet nye FrP-lag i Kragerø, Sauherad og Siljan.

Hovedmålet er å etablere valglister som

dekker 90 prosent av befolkningen i Telemark - et ærgjerrig, men absolutt

realistisk mål. Neste år - det siste i vårt århundre - tar Telemark FrP mål av seg til å styrke sin posisjon i kommunestyrer, bystyrer og  frem for alt i fylkestinget.

I Telemark fylkesting er FrP representert ved Thorleif Vikre, Nils-Olav Skilbred, Øivind Limi, Jan Roger Barth, John I. Alvheim, Bjørn Magne Langkås, Tove Fiala og Ragnar Moen.

Solid også i kommunestyrene

I kommune- og bystyrer er disse innvalgt fra FrP:

BAMBLE: Bård Hoksrud, Tom Markus, Jan Roger Barth, Rolf G. Thommesen og Svein Erik Vatle.

BØ: Bjørn Magne Langkås og Harald Kinck.

NOTODDEN: Kjell Aasdalen, Øystein Helgesen, Ivar Arvid Grønli og John I. Alvheim.

PORSGRUNN:  Bjørn Fiala, Jørn Løberg, Oscar Skjæveland, Ragnar Harkjerr, Thor Robertsen, Thorleif Vikre, Unni Walaas og Victor Skimmeland.

SKIEN: Jørn Inge Næss, Øivind Limi, Nils-Olav Skilbred, Karianne Hansen, Magnhild Holmberg, Sigbjørn Lofstad, Sondre Dukefoss, Lars Lindskog, Ragnar Næss Jensen, Steinar Hotvedt og Mette Høgset.

Praktiske kontorer i Skien sentrum

Geir Mo som tidligere var fylkessekretær  i Telemark FrP, har siden 1994 hatt den viktige funksjonen som generalsekretær i Fremskrittspartiets ledelse i Oslo. Etter at Geir Mo sluttet, har Magnhild Holmberg overtatt  som fylkessekretær for Telemark FrP - nå i full stilling ved partikontoret i Torggata 3 - i rommelige og meget praktiske lokaler i forretningsgårdens fjerde etasje. Tidligere hadde FrP kontorer i andre bygninger i Skien - men ingen så sentrale som de man nå disponerer.

Telemark FrP, Telemark FpU og Skien FrP har gått sammen om disse kontorene og alle tre betaler sin del av leien. Vi er godt fornøyd  med lokalene og har gode arbeidsvilkår her. Mange henvendelser hit, både telefoner og personlige besøk og vi er selvsagt innstilt på medvirke til videre fremgang for Telemark FrP, forteller fylkessekretæren.

Konsentrerte oss om felles mål

 -Vi har klart målet vårt med stor margin, nemlig å få gjenvalgt John I. Alvheim til Stortinget for nok en periode. Vi klarte denne jobben fordi vi arbeidet sammen. Vi konsentrerte oss  om felles mål - å gjennomføre en valgkamp bedre enn noensinne i Telemark. Det lyktes vi veldig godt med , fastslo fylkesformann Nils-Olav Skilbred  da han hilste delegater, observatører og gjester velkommen til årsmøtet i jubileumsåret. Han tok også for seg poenget med at det passer utmerket med rekordrepresentasjon for FrP i  Stortinget  - i alt 25 representanter - som alle tok fatt på en ny fireårsperiode  i forkant av FrPs 25 årsjubileum i 1998.

1999 blir et meget travelt år for Telemark FrP - både på fylkesting-planet og på kommuneplan. Forberedelsene er forøvrig i full gang og det satses på  ytterligere fremgang - med styrking av FrP-gruppene i fylkestinget og i kommunestyrene.

Meget aktivt år for fylkestingsgruppen

Fylkestingsgruppen hadde i 1997 et meget aktivt år og vi har fått gjennomslag for en rekke saker. FrP er nå den neststørste gruppering i fylkestinget. FrP var med og sikret flertall for etterbeviilgning av midler til Telemark Sentralsjukehus i to omganger. I den siste runden ble TSS tilført 22,8millioner kr. mot stemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kr.F. og Venstre.

Etter initiativ fra FrP ble det satt fart på etableringen av et SND-kontor i Telemark etter den såkalte Nord-Trøndelag-modellen. Kontoret ble etablert i 1997 og Nils-Olav Skilbred ble valgt som nestleder i styret.

Samarbeidet med de øvrige borgerlige partier var generelt dårlig. Posisjonspartiene i fylkestinget var ikke spesielt samarbeidsvillige - slik at gruppen følte man fikk bedre gjennomslag ved å samarbeide med Arbeiderpartiet fra sak til sak.

Debatt om fylkeskommunens fremtid

 Høsten 1997 ble preget av debatt rundt fylkeskommunens fremtid og de mange helsepolitiske endringer som helseminister Gudmund Hernes igangsatte før Jagland-regjeringen gikk av. Fremskrittspartiet ble igjen stående alene som det eneste partiet som ønsket å nedlegge fylkeskommunen. Høyre stemte i god tradisjon imot sitt eget partiprogram i denne saken - i likhet med saken om effektiviseringsavtale med busselskapene - kontra anbudsutsetting.

Konkurranseutsetting  har vært en fanesak for FrP og vi fikk flertall for å få en sak om mulige kvalitetsforbedringer, innsparings-potensialer ved å konkurransestimulere produksjon og servering av mat ved TSS.

FrP-gruppen har hatt et godt år bak seg i fylkespolitikken. Vår posisjon som vippeparti gjør at gruppen har innflytelse på alle saker hvor de utkrystalliserer  seg posisjon og opposisjonsblokker. Dette gjør arbeidet med å sette vårt stempel på politiske vedtak i fylkeskommunen enklere og mer givende - enn å være i endeløs opposisjon  uten muligheter for å påvirke, understreket gruppeleder Thorleif Vikre.

FrP-gruppen i fylkestinget har et godt indre samhold og er i hovedsak enig på gruppemøtene og stemmer samlet. Gruppen er glad for at Ragnar Moen

(tidligere Pensjonistpartiet) har meldt seg inn i FrP og  man håper at han føler seg godt tatt imot.

 

 

 

Over 100 nyinnmeldte FrP-medlemmer

Stemningen er nå bare oppadgående og det gledelige er at  det faktisk har kommet til 101 nyinnmeldte medlemmer i fylket. Medlemstallet ligger nå  godt over 400. Skien på topp med 45 nyinnmeldte og Porsgrunn like etter med 30 nyinnmeldte.

Men vi gir oss ikke med det, det ligger fremdeles en betydelig jobb og et stort potensiale for at medlemsmassen kan økes betraktelig, samtidig som vi også må få økning i betalende medlemmer, understreker fylkessekretæren.

Optimisme foran lokalvalgene

 Så mye om den imponerende status for FrP i jubileumsåret 1998. For en som har fulgt partiets utvikling gjennom 25 år, er fremgangen rett og slett imponerende - eller skal vi si: nærmest utrolig!

 Det startet som mange kalte et protestparti - idag har FrP  på landsplanet rundt 16-17 prosent og er landets nest største.

 Det har gått opp og ned, opp og ned og opp igjen gjennom mange år. Men nå synes kursen å være stabil og fremtiden fortoner seg lys. Partiets fanesaker har absolutt tilslutning fra store velgerskarer. Ingen tvil om at FrP seiler i medvind. Men partiet må fortsatt preges av stikkord som trygghet og tillit, troverdighet, trivsel og toleranse.

Slik begynte det på Saga kino

- Skal vi danne parti, ropte Anders Lange.

- Ja, ljomet det fra salen i Saga kino. Salen var mer enn fullsatt . Det regnes med at rundt 1500 hadde funnet veien til folkemøtet denne ettermiddagen, 8. april  1973.

Også endel kom fra Telemark, flere av disse kom til å spille viktige roller i arbeidet med å etablere fylkesparti og legge forholdene til rette for  at det nye partiet stilte liste ved stortingsvalget høsten 1973 - også i Telemark.

Et døgnflue i vårt politiske liv her hjemme? De aller fleste politiske kommentatorer trodde nok det. Helt fra starten ble ALP spådd et kort liv. Et umulig parti, skapt av en protestbølge. Et parti med umulige folk, bra i og for seg mange av dem - men ute av stand til å dra lasset sammen. Individualister og kverulanter om hverandre. Likevel, et sympatisk program, sier mange. Et fornuftig program, et nødvendig program. Kanskje burde partiet fortsatt leve likevel...

Ordene kom fra Arve Lønnum, mannen som overtok etter Anders Lange da han plutselig gikk bort i oktober 1974.  Lønnum skrev i desember 1975 ned sine tanker om ALP og de ble presentert i en liten, meget interessant bok med den fengende tittelen «Partiet med ni liv».

Stimulere til økt innsats

 -Det er ikke sikkert at partikrangelen har vært noe alvorlig sykdomssymptom, noe tegn på en snarlig død. Kanskje det har vært fødselsveer? I så fall kan partiet være eslet et langt liv, la Lønnum til  og han konkluderte:

En av de viktigste oppgaver i fremtiden er å stimulere mennesker til økt innsats, til beste for seg selv, for landet - og sist men ikke minst - til beste for de mange som trenger hjelp. Det er ikke penger som først og fremst mangler i vårt land, men folk som kan og vil utrette noe...

Et formidabelt jordskjelv i vår hjemlige, politiske andedam:

 

Det nye partiet fikk en oppslutning på 5,1 prosent og seilte inn i det nye Stortinget høsten 1973 med fire representanter, anført av Anders Lange. Men før så skjedde, hadde vi opplevd en valgkamp der både Arbeiderpartiet og Høyre gjorde hva de kunne for å mistenkeliggjøre, latterliggjøre og bortforklare alt som ble hevdet fra Anders Lange og de andre i det nye partiet.

ALP ble båret frem på en stemningsbølge, på entusiasme. Gjennom hele sommeren og høsten i en travel valgkamp var Anders Lange og hans nærmeste sterkt engasjert. Trykksaker  med appeller kom i jevn strøm. «Vi er lei av» listet opp en rekke punkter med sterk misnøye med økende skatter og avgifter, dessuten offentlige inngrep i økende omfang.

Vi er lei av «yrkespolitikerne»

- Ved dette valg har De mulighet for FØRSTE GANG på lenge å gi uttrykk for at også De er lei av «yrkespolitikerne (vi går inn for at 8 år bør være maksimum lengde enhver bør sitte på Stortinget). Dersom denne muligheten ikke benyttes, vil det bli meget lenge - hvis noen gang - en slik  mulighet kommer igjen, heter det i en appell, trykt i optimistisk grønnfarge.

- De gamle partier bør dømmes etter sin gjerning. Vi bør dømmes etter vår målsetting (partinavnet), valgmanifestet (VI VIL), og våre konkrete synspunkter (Valgavisen).

- Hvorfor ikke prøve OSS DENNE GANGEN? Neste gang kan De dømme oss etter den innsats vi har gjort. La oss få prøve, la oss vise hva vi duger til.

Stem Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep!

Lange - utypisk mann på 68 år

I april 1973 var Anders Lange en noe eldre og utypisk mann, 68 år. Han bodde når han ikke var ute på foredragsturneer, på sitt småbruk i Heggedal utenfor Oslo. Han var født 5. september 1904 på Nordstrand som dengang lå i Aker kommune. Vokste opp på Bjelland i Agder der faren, Alf Lange, var lege. Etter at han ble ferdigutdannet skogtekniker reiste Anders Lange til Argentina der han i perioden 1927-29 arbeidet på en planteskole.

 Dette forteller Jan Martin Iversen i sin bok «Fra Anders Lange til Carl I. Hagen. 25 år med Fremskrittspartiet». En solid, nøktern og poengrik bok som lister opp mange sider ved historien om det som etter hvert ble til FrP - som en del av norsk samtidshistorie.

Mellom denne bokens permer fortelles historien om hvorledes sterke personligheter med Anders Lange og Carl I. Hagen i spissen skapte et nytt politisk parti. Fortellingen er dramatisk. Her mangler intet: intriger og begjær, rå maktkamp og nederlag - og valgtriumfer.

Heller ikke Fremskrittspartiet har vært noen søndagsskole, blir det sagt om boken og partiet. Dette er ord vi trygt kan slutte oss til. Til unge og mer tilårskomne som stemmer FrP eller som overveier å gjøre det: Skaff dere denne  boken, den er til å bli klok av!

ALP-gnisten ble tent

 Men vi er ennå på langt nær ferdig med Anders Lange, partiets grunnlegger og dynamiske leder gjennom det første halvannet år. Hans lederstil var preget av utrolig dynamikk og sterke engasjementer. Han hadde evnen til å overføre sin glødende begeistring. «Hunde guttene» ble de kalt, mange av de unge som  støttet partilederen. Utover landet ble ALP-gnisten tent - slik også i Telemark.

Etter at Telemark fylkesparti av ALP hadde valgt sitt første styre i et møte på Høyers Hotell tirsdag 2. august 1973, gikk det ikke lang tid før Anders Lange ble invitert til Telemark for å sette virkelig fart på valgkampen.

Anders Lange med bakgrunn fra aktive år i Fedrelandslaget  i 1930-årene og som motstandsmann i krigsårene 1940-45, var en utrolig folketaler. Han hadde en fabelaktig evne til å tenne folk på sitt politiske budskap. Han la ikke noe imellom når han karakteriserte politikerne.

De mest fantastiske misbruk

- Vi opplever i disse dager de mest fantastiske misbruk av Gallup-tall som noen sinne er prestert i Norge. Sannheten er at de siste Gallup-tallene viser en eksepsjonell høy «vet ikke»-prosent. Dette er for en stor del velgere som har forlatt sine gamle partier, men som ikke ville slutte seg definitivt til vårt parti før de fikk se våre lister i de enkelte fylker. Disse listene er først offentliggjort etter at det siste Gallupmateriellet ble opptatt i august, påpekte Lange i valgkampinnspurten i 1973.

Samtidig startet vi vår valgkamp, vår valgavis, brosjyrer, TV-programmet osv.

 

Etter dette har vi merket en voldsom tilstrømning til vårt parti. Det vet de andre partiene - og det skjelver de for. Men de viser bare sin frykt indirekte - gjennom sjikanøse raseri-utbrudd. Ingen av dem tør se sannheten i øynene - og innrømme situasjonen, tordnet Anders Lange. Han fortsatte:

Skremsel om bortkastede stemmer

- En stemme til ALP er bortkastet, sies det. Hvordan i all verden kan noen si at en stemme gitt til det parti man er mest enig i, er bortkastet? Hvordan kan folkets virkelige mening komme til uttrykk dersom man ikke stemmer etter overbevisning, men såkalt taktisk?

- Skremsel om «bortkastede stemmer» anser vi for en av de groveste former for propaganda og vi håper at De ikke blir lurt, men stemmer på det parti som forfekter de fleste av Deres egne synspunkter, tilføyde Anders Lange.

De ildsjelene som var samlet på Høyers Hotell denne første tirsdagen i august 1973, utgjorde ingen stor forsamling. Men de fleste kom til å utgjøre en krets som sto på i flere år for å bygge opp en solid partiorganisasjon i hjemfylket. Anders Langes daværende «nestkommanderende» og høyre hånd, høyesterettsadvokat Erik Gjems-Onstad, kom fra Oslo og han hadde mange gode råd å gi det nyvalgte styret når det gjaldt valgkampen som sto for døren.

Ildsjelene tar fatt i ALP

 Erik Gisholt, Skien, ble enstemmig valgt til formann og med i styret kom ellers Eivind Eckbo, Bø, Isak Wissestad, Bamble, Anne-Cathrine Sverdrup Nilsen, Porsgrunn, Odd-Erik Haakonsen, Skien, Ronald Haakonsen, Skien og Steinar Thronsen, Nissedal. Varamenn: Per Hallvard Nilsen, Porsgrunn og Gunnar Hansen, Skien. Revisor: Olav Botnen, Skien. I dette første møtet ble listen over partiets kandidater til stortingsvalget referert - uten at det fremkom særlige bemerkninger. Førstemann på ALP-listen til stortingsvalget 1973 var skatterevisor Gunnar Hansen,Skien.  Han gjorde det klart: -Som mitt fremste mål ser jeg å arbeide for en endring av skattelovene. slik at den enkelte får beholde mer av sin inntekt. Dermed vil arbeids- og tiltakslysten skjerpes. Gamle, syke og virkelig trengende må støttes, slik at de får en trygg tilværelse.

Advokat og gårdbruker Eivind Eckbo, Bø, fikk 2. plass på valglisten. På 3. plass stud. jur Odd Erik Haakonsen, Skien - den aller yngste på listen med sine 23 år. På 4. plass Anne-Cathrine Sverdrup Nilsen, Porsgrunn.

Aktiv valgkamp for ALP i Telemark

En meget aktiv valgkamp ble ført - innenfor de ressurser som var tilgjengelig. Optimismen steg til de store høyder etter Anders Langes appeller i Skien og Porsgrunn 9. og 10.august. Formann Erik Gisholt fikk takket være gode bankforbindelser skaffet til veie et

kassakredittlån i daværende Bøndernes Bank på 20.000 kroner.

En forretningsmann ga tilsagn om å yte et bidrag på 5.000 kroner til valgkampen. En skipsreder ga 1.000 kroner.

 

Anders Lange ga beskjed om at ALP Telemark ville få utbetalt sin del av valgstøtten til ALP i landsmålestokk - nemlig 4-5 kroner pr. stemme ved stortingsvalget.

Optimismen var hos enkelte så stor at det endog ble kalkulert med rundt 19.000 stemmer til ALP i Telemark. Det ville i såfall ført til to mandater - og kunne blitt en sensasjon i det gamle, «røde» fylke.

Formannen var langt  mer nøktern: Han trodde på ett ALP-mandat,  tre til AP, ett til felleslisten SP/Venstre og kanskje hard kamp mellom Høyre, Kr.F. og SV om det sjette og siste mandatet. Men Gisholt mente 19.000 ALP-stemmer var urealistisk.

Både glede og skuffelse

Optimismen var nok i overkant i forhold til valgresultatet i Telemark. ALP-listen fikk i overkant av 3.000 stemmer - og det var selvsagt langt fra nok til ett mandat.

I et styremøte senere på høsten 1973 beklaget formannen omstendighetene ved nominasjonen - med de personlige forhold som var inne i bildet.

- Dette må være en klar beskjed om at man må være ytterst forsiktig med fremtidige nominasjoner. På den annen side var vi i tidsnød ved nominasjonene, fastslo Gisholt. Likevel var gleden stor over at ALP på landsbasis etablerte seg med fire mandater i den kommende stortingsperioden.

Etter skuffelsen over oppslutningen ved Telemarksvalget , bestemte styret seg for å se fremover til fylkestings-og  kommunevalgene høsten 1975. Men før man nådde så langt, fikk man interne problemer i partiledelsen på landsplanet. Anders Lange stilte seg kritisk til partivesenet og han så ikke med blide øyne på at yngre krefter ønsket å etablere vedtekter og program for det nye partiet. Lange foretrakk istedet en løs organisasjon - for: ALP var «hans parti»!

Konflikter og personmotsetninger i ALP

Anders Lange opplevde mange skuffelser og mye motgang innenfor ALP og ikke minst i Stortinget. Dagene i Stortinget ble nok ikke hva partiformannen hadde drømt om. Det brøt ut uro og konflikter, harde personmotsetninger innenfor ALP-ledelsen svekket tilliten. Det sies at Lange mang en gang kom til å angre på at han hadde sluppet Carl I. Hagen inn i partiledelsen.

Sterke personligheter har ofte ikke så lett for å samarbeide og tilpasse seg. Det ble

realiteten også innenfor det nye partiet. På det første landsmøtet i januar 1974 i Hjelmeland i Rogaland ble Anders Lange rasende da noen tillot seg å etterlyse et partiprogram.

Tydelig at Lange og Gjems-Onstad begynte å miste kontrollen over partiledelsen. Men Lange fikk det i første omgang  som han ønsket: Som nestkommanderende valgte landsmøtet Kristoffer Almås (1.viseformann) og Eivind Eckbo (2.viseformann).

Så kom den ulykksalige utviklingen da Hagen og Almås forlot partiet og etablerte Reformpartiet, en klar konkurrent til ALP. Men Eckbo og mange andre valgte å bli på sin gamle post.

Sjokket: Anders Lange går bort

Så kom sjokket: Anders Lange gikk plutselig bort 18. oktober 1974 - etter et kort sykehusopphold. ALP-formannen  og partiets desidert  mest kjente talsmann var borte. Det oppsto et klart tomrom etter at den relativt korte Langefasen i partiet var  forbi.

Anders har lagt ned stridsøksen, men kampen for hans ideer vil bli ført videre, heter det i tittelen på 1.siden i  Anders Langes Avis sist i oktober -74.

- Anders Lange la ned grunnstenen for et samfunnssystem som vil gi det norske folk tilbake sin frihet og retten til egen fortjeneste. Det er vår plikt å bygge dette videre, skrev Jan S. Hervig i sin minneartikkel.

En stridsmann i norsk politikk

- Med Anders Lange er en stridsmann i norsk politikk er gått bort. Han var en fargerik personlighet og selv om hans synspunkter ikke hadde stor tilslutning i Stortinget, vant han mange venner her på grunn av sin humoristiske sans og sin personlige omgjengelighet, sa stortingspresident Guttorm Hansen (A) i sin minnetale.

Det nye protestpartiet, Reformpartiet, fikk en kort levetid og nådde aldri mer enn 350-500 medlemmer. Våren 1975 var det slutt og på den tiden hadde Carl I. Hagen igjen funnet sin plass i ALP.

Den nyvalgte formannen, Arve Lønnum, hadde solid tro på den unge mannen, en megaressurs, som Hagen dengang  ble betegnet.

I tre år sto Lønnum som partiformann og det skjedde mye i disse årene - ikke minst takket være et solid samarbeid mellom Lønnum og Hagen. De var enige om målet, stort sett også om midlene for å skape nytt prinsipp-program og bygge ut partiorganisasjonen.

Også i Telemark registrerte man friksjonene på landsplanet. Det kom varsler om at  noe var i gjære også innenfor den lokale partiorganisasjonen.

På årsmøtet i Skien 28. november 1974 holdt partiformann Erik Gisholt minnetale over Anders Lange. - Anders kjempet med stort mot for sine ideer. Han ønsket et folk som er sunt og ikke tynget av skatter og byråkrati, sa formannen.

Fylkestingsvalg som inspirasjon

Erik Gisholt ble gjenvalgt som formann - og det samme skjedde stort sett med de øvrige i ALP-styret. På den tiden var Eivind Eckbo fungerende formann i ALP  etter Anders Langes død.  Eckbo orienterte om de forestående fylkestingsvalg. Det var første gang man hadde slike direkte valg til fylkestinget - hele fylket ble betraktet som en valgkrets.

- Fylkestingsvalget ville bli en inspirasjon - men også en nødvendighet. Stemmetallet fra stortingsvalget bør holdes, helst økes vesentlig, mente Eckbo. Han konkluderte med at ALP bør ha sin misjon også i fylkesting-sammenheng.

Aktivt inn i ny valgkamp

ALP Telemark gikk inn i ny, aktiv valgkamp. Telemark fikk 5.800 kroner som del av partistøtten, dessuten 10.000 kroner som grunnlag for å stille fylkesting-liste. Carl I. Hagen som nå hadde overtatt Anders Langes plass i Stortinget, var til stede på nominasjonsmøtet 1. juli.

Det var ingen tvil om at Eivind Eckbo skulle ha førsteplassen på valglisten for ALP denne gang. På de neste plassene Erik Gisholt, Skien, Per Hallvard Nilsen, Porsgrunn og Finn Sørsdal, Kragerø.

Erik Gisholt fikk førsteplassen på kommunevalglisten  i Skien. Per Hallvard Nilsen toppet Porsgrunn-listen, mens Isak Wissestad hadde førsteplassen i Bamble.

Problematisk å fylle listene

Det skulle vise seg problematisk å skaffe tilstrekkelig antall kandidater til valglistene, spesielt i Porsgrunn og Bamble. Partiet hadde på langt nær nok medlemmer i disse kommunene til å «fylle» listene, dels var det samme tilfelle med Skien og fylkesting-listen. En rekke henvendelser ble rettet til personer. En  god del svarte ja, de hadde små betenkeligheter imot å stå på ALP-listene. Men for andre ble det åpenbart betraktet som en belastning. De ønsket ikke, ville ikke stå  på listene. Dertil kom flere andre grunner: alder, tilhørighet til andre partier m.v.

Avisene - særlig de med forankring i Høyre ellerAP - kjørte ofte frem med «kanoner»  mot den slags form for nominasjoner. Protester og endel fritak til tross - listene ble i de aller fleste tilfelle godkjent av valgstyrene etter endel viderverdigheter.

Solid grunnlag for nye fremstøt

Det holdt: ALP ble representert i fylkestinget, Skien bystyre og Porsgrunn bystyre. Nå skulle det erobres også en plass  på Stortinget.  Men det skulle vise seg å bli en lang, lang vei.

Først i 1989 lyktes det - da ble John I. Alvheim valgt inn i vår nasjonalforsamling og nå har han snart ni år bak seg på Stortinget. Alvheim har gitt beskjed om at han trekker seg etter denne stortingsperioden - men det er godt å vite at det finnes flere habile kandidater som Alvheims etterfølger. Planer om etablering av lokallag i Porsgrunn og Kragerø  ble lansert like etter valgene høsten 1975. Man så dette som en nøkkel til å øke partiets representasjon i kommunestyrene.

Ny fylkesformann overtar

Ny fylkesformann ble valgt på årsmøtet i Ibsenhuset, Skien, 27. november 1975. Per Hallvard Nilsen overtok formannsvervet etter Gisholt, mens Eivind Eckbo ble gjenvalgt som viseformann.

Det samlede stemmetall for ALP ved fylkestingsvalget ble i alt 1085. ALP oppnådde 390 stemmer i Skien og 240 i Porsgrunn. I Drangedal stilte ALP fellesliste med Norges Demokratiske Parti - men denne listen ble forkastet fordi den kom frem noen timer for sent.

Som første formann i det nye ALP-lokallaget  for Skien ble valgt Svein Oldrup, mens Anne Cathrine Sverdrup Nilsen gikk inn som formann i ALP Porsgrunn.

Partinavnet ALP ble diskutert i flere styremøter - og de fleste mente Fremskrittspartiet  (som i Danmark) ville være det rette. Men det tok tid med navneendringen. På landsmøtet i 1976 ble det ikke tilstrekkelig flertall for navneskifte - 22 stemte for forslaget om å endre navnet til Fremskrittspartiet (FrP), 21 stemte imot og dermed var det ikke to tredjedels flertall, slik vedtektene krevde.

 

 

Så kom Fremskrittspartiet