Ettersom hver stat har to senatorer, og minst en representant i Kongressen, så blir antall stemmer bak hver valgmann ulikt. Antall representanter bestemmes av statens folketall, slik at California har 53 representanter (pluss sine to senatorer= 55 valgmenn). Wyoming har en representant (pluss sine to senatorer=3 valgmenn). I tilegg har Washington (DC)like mange valgmenn som den minste staten, nemlig tre. Det blir 538 valgmenn tilsammen. Puerto Rico, Guam og Jomfruøyene har ikke stemmerett da disse ikke er stater, og har følgelig ingen valgmenn, de velger dog delegater til valgkonventene hos Demokratene og Republikanerne.
Det betyr at det er nesten fire ganger så stemmer bak hver valgmann i California (620 000), som det er i Wyoming(165 000). Vi har det samme systemet her hjemme i våre nasjonale valg (stortingsvalg). En representant fra Oslo har langt flere stemmer bak seg enn en representant fra Finnmark. Dette betyr av meningsmålinger sier mindre om valgresultatet enn mange massemedier synes å tro. I USA er det også slik at i 48 av statene er det slik at den gruppen (oftest bundet sammen av partipreferanse) av valgmenn som får flest stemmer får retten til å besette samtlige valgmannsplasser fra den staten, I Nebraska og Maine er det dog slik at vinnerne i hver valgkrets blir valgmenn, det betyr at de kan komme fra ulike partier i disse to statene.(En valgkrets kan være for eksempel et fylke -county) I begrepet "gruppe" ligger det at det de representanter som sier de skal støtte den og den presidentkandidaten (som oftest et parti). Selve vervet som valgmann er kortvarig, og anses som et hedersoppdrag som utmerkede borgere gjerne blir nominert til. Opprinnelig var det delstatskongressene som valgte valgmenn.
Stemmerett har alle som er statsborgere i USA, som har fylt 18 år senest valgdagen. I alle stater,- unntatt Nord- Dakota (der trenger du kun å ta med en strømregning, telefonregning e.l. som ikke er eldre enn 30 dager for å bevise at du bor der),- må du registrere deg før valget, som oftest to uker og to dager før (kan variere sterkt- i New Hampshire, Maine, Minnesota og Wisconsin kan du registrere deg når du stemmer på valgdagen.....det blir i praksis ingen registrering) Årsaken til registreringen er at USA eller dets delstater og fylker ikke har noe folkeregister, og at du faktisk kan ha mer enn ett personnummer (Social Security Number-SSN) under visse omstendigheter, eller at du faktisk ikke har et SSN i det hele tatt. I de fleste stater har du anledning til å registrere deg i valgmanntallet når du fornyer førerkortet ditt.
Det er faktisk over en halv million valg den 4.november, det er guvernørvalg, senatorvalg (både delstatssenatorer og US senatorer- de sistnevnte sitter 6 år, og en tredjedel av senatet velges annethvert år), representanter, representanter til Representantenes Hus (velges annethvert år),brannsjefer, politisjefer, fylkesmenn(sheriffer), hundefangere, skolesjefer og bykonstabler. Det som faktisk er viktig for oss er om Demokratene får et større flertall enn det de allerede har i Kongressen. For her er vi inne på det som virkelig har betydning, det er nemlig Kongressen som "starter" kriger, sender soldater ut i krig, vedtar det føderale budsjettet og stifter og vedtar lover. Videre er det en del av Kongressen, nemlig Senatet som godkjenner presidentens utnevning av alt fra høyesterettsdommere til statsråder. Representanthuset (den andre delen av Kongressen) har også rett til å tiltale (impeach) folkevalgte, -inkludert presidenten, - for mistenkte lovbrudd, i slike saker er det Senatet som er dommer. Som man ser, er det ;- som i Norge Stortinget,- Kongressen som utformer de beslutninger pressen ofte mener presidenten står bak. Presidenten kan riktignok nekte å sanksjonere lover og beslutninger, men dette har bare en oppsettende virkning.
De som virkelig kan hindre Kongressens vedtak, uansett om det er lover eller annet er USAs høyesterett. Og det skjer oftere enn ønskelig (i manges mening), selv om høyesterettsdommerne er nominert av presidenten, så er de godkjent av Kongressens Senat. (Senatet har forkastet flere kandidater opp gjennom årene).
Hvorfor kalles da presidenten "verdens mektigste mann"? Selv om presidenten behøver Senatets godkjennelse for å utnevne statsråder, så er det ikke parlamentarisme, Senatet kan nemlig ikke kaste en sittende statsråd. I tillegg er årsaken å finne i hans mer uformelle stilling, kombinert med at han er øverstkommanderende for hær og marine (og flyvåpen), han leder den iverksettende virksomheten (Executive Branch) (som en statsminister), han har også benådningsrett og annet.
Men i sum kan man fastslå at uansett hvem som blir valgt, så er det hvordan Kongressen er sammensatt som faktisk har større betydning, formelt sett,- så vel som praktisk sett (selv om noen nok er uening med meg når det gjelder praktisk sett).
Så selv om John McCain vinner kan en overveiende Demokratisk dominert Kongress stake ut en helt annen politikk enn den hadde tenkt seg. Husk at det var Kongressen som stemte for Irak-aksjonen så vel som Somalia-katastrofen(under prez. Clinton).
Dessverre er et megaland som USA for stort til at den enkelte velger kan ta stilling til alt, mange velgere tar konsekvensen av dette, og stemmer bare i lokale valg. Husk at 22 stater har større folketall enn Norge.
Uansett, så vil USA neppe endre "kurs" uansett hvem som tar eden 20.januar. Vi som hyller Reagan vet selvfølgelig at det var demokratisk flertall under hans år, dog hadde republikanerne flertallet i Senatet, og det hjalp endel, men mest var det uformelle som sørget for Reagans ettermæle.
Når man ser presidentkandidatene krangle om skatter så se bare på George Bush den eldre, under hans presidenttid økte Kongressen skattene flere ganger,tross hans berømte ord: "read my lips; no more taxes!".Kongressens skatteøkninger i denne perioden sørget nok for det Reublikanske flertallet i Kongressen i årene 1994-2006.