Gruppeleder Trond Birkedal tar et oppgjør med dagens leder i Stavanger Aftenblad

Aftenbladets rolle som løpegutt 

Aftenbladets leder på lørdag avslørte nok en gang hva regionens største medieaktør står for når det gjelder styring av den største byen; å støtte det bestående. Det er typisk norsk at den fjerde statsmakt er i opposisjon til opposisjonen.

Feilslutningene i aftenbladets leder er mange men jeg skal prøve å avsløre de verste. For det første mener aftenbladet at FrP ikke løfter en finger for å posisjonere seg ift et samarbeid med bl.a høyre etter neste års lokalvalg. Dersom vi skulle tilnærmet oss den styrende koalisjonen med aftenbladet og høyre i spissen, ville siste rest av opposisjon dødd ut i byen. Det hadde sikkert passet både høyre og aftenbladet bra, men det er ikke sunt for byen og demokratiet. Aftenbladet hadde vel helst sett at vi la oss på deres klakkørlinje overfor de som styrer byen.

Etter valget i 07 ble vi satt i opposisjon til en rekordstor koalisjon som strekker seg fra høyre til ap med aftenbladet som lim. Når aftenbladet mener det er latterlig at jeg etterlyser styring av byen og de peker på et løst samarbeid i en formannskapsmodell, skyldes det som vanlig at de ikke har gjort hjemmeleksen sin. Det ekstraordinære med situasjonen som aftenbladet ikke tok med seg fra pressekonferansen, er at det har vært brudd blant posisjonspartiene på budsjettsaker. Det har ikke jeg opplevd før og er uhørt når man har et forpliktende budsjettsamarbeid.

Hadde aftenladet gjort jobben sin og i det minste forsøkt å gi inntrykk av at de tilhørte den kritiske pressen, hadde de tatt tak i dette selv.

Aftenbladet hevder at forskjellen mellom ap og FrP er at ap har en politikk som kan gjennomføres i motsetning til oss. Det er mulig aftenbladet ikke har fått det med seg, men det er mange eksempler på kommuner som er og har vært styrt av FrP. Her har vi vist at vi har en politikk som er gjennomførbar og som er den samme politikken vi går til valg på i Stavanger.

Aftenbladets skrive-og-mene teorier passer sikkert utmerket i redaksjonslokalet, men i den virkelige politiske verden er det altså litt annerledes. Kanskje aftenbladet burde stilt til valg og prøvd å teste sine teorier om demokrati og opposisjon. Om opplagstall og annonsesalg er en indikasjon ville det vært et parti med dalende oppslutning. Avisen gjør ikke jobben sin når de ikke går makta etter i sømmene. Da må de ikke bli sure når vi andre gjør det for dem.