Av Terje Jones, 1. kandidat for Strand FrP
Svar på: Skal ha, skal ha.

Espen Brekke starter sitt noe useriøse leserbrev med " Jeg tør ikke tenke på hvilket parti de hadde stemt på om de hadde hatt stemmerett". Hvorfor tør du ikke det? Er du redd de hadde valgt frihet og styringsrett til sitt eget liv? Resten av leserinnlegget er så en oppramsing av Brekkes livssyn, utdrag av en jobbsøknad hvor han prøver å vise at han burde få en lege jobb, en oppramsing av usannheter som jeg vet at Espen Brekke ikke kan dokumentere, hvem som støtter FrP, men ikke et ord om hvor mange millioner LO spytter in til AP. Og så tilslutt en uforståelig setning angående toppene i FrP ligger på lønnstoppen.

Vi er alle forskjellige - og har derfor ulike ideer om hva som øker livskvaliteten. La derfor den enkelte selv - og ikke en utbrent gruppeleder i AP - få bestemme hvordan hverdagen skal innrettes. Ulike mennesker - ulike løsninger.

Livskvalitet er et omfattende begrep. Hva Strand kommune kan gjøre for å øke livskvalitet er nær knyttet til kommunens økonomi og ikke minst til politiske prioriteringer. Strand FrP er overbevist om at med et større FrP så vil innbyggerne få økt livskvalitet.Det viktigste i Fremskrittspartiets samfunnssyn er troen på og respekten for det enkelte innbyggers egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi. Vi mennesker eksisterer først og fremst som enkeltmennesker, og ikke som en kollektiv gruppe. Den enkelte har forstand og fri vilje, og må derfor ha styringsrett over sitt eget liv. FrP vil derfor sikre innbyggerne valgfrihet, ytringsfrihet, åndsfrihet, organisasjonsfrihet, næringsfrihet og eiendomsrett. På denne måten og med vår politikk kan innbyggerne selv ta viktige verdivalg som vil gi økt livskvalitet.

Brekke sier i sitt innlegg at han skal "finne partiet sitt, som gjør mest bra, og minst vondt for samfunnet". La oss da se litt på hvordan regnskapet ser ut i forhold til å gjøre "mest bra, og minst vondt" for lokalsamfunnet og i kommunene. I motsetning til Brekkes mer eller mindre løse påstander velger jeg å vise til tall fra Statistisk sentralbyrå:

”Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at FrP-styrte kommuner bruker mer enn snittet på grunnskolen og eldreomsorgen. Og FrP-kommunene har de laveste avgiftene. Fremskrittspartiet har i inneværende periode 13 ordførere rundt omkring i landet. Etter fire år ved makten er sannhetens øyeblikk kommet: Samtlige FrP-styrte kommuner er nå veid og målt av Statistisk sentralbyrå.

Og dommen fra Norges fremste statistiske institusjon, er entydig: Fremskrittsparti-kommunene leverer varene i tråd med valgløftene og partiets offisielle politikk. Og mer: FrP slår knock-out på partiets politiske motstandere innenfor alle de kommunale kjerneoppgavene.

Påstandene om at FrP ikke er styringsdyktig er med dette gjort kraftig til skamme. Jeg er stolt over alt vi har fått til i kommunene, men ikke overrasket. Handlekraft er en av FrPs kjerneverdier, og disse tallene viser at våre folk har levert det vi lovte i 2003.

Overskudd
Flere kommuner der FrP har sittet med makten de siste fire årene var de reneste konkursbo i 2003. Hele åtte av Fremskrittspartiets 13 ordførerkommuner befant seg i 2004 på ROBEK-lista, som kort og godt viser at økonomien var skakkjørt.  Ingen FrP - ordførere har ført sine kommuner inn på ROBEK-lista.

I samme periode har også Arbeiderpartiet redusert antallet kommuner på listen, men i motsetning til FrP har partiet fått inn 13 nye skakkjørte kommuner på lista. Totalt er det nå 24 kommuner på ROBEK-lista som har kommet til etter 2004. Hele 20 av disse tilhører Senterpartiet og Arbeiderpartiet. I tillegg er det en kommune styrt av Høyre, en styrt av KrF og to styrt av Venstre som er nye på lista.

Lavest gebyrer
Fremskrittspartiet ble grunnlagt som et parti for sterk nedsettelse av skatter og avgifter. Tabellen under viser at arven etter Anders Lange lever i beste velgående. Av alle de kommunale gebyrene er det nok vann-, avløps-, renovasjons- og feiegebyr som berører flest innbyggere. Her er det da også tydelig at FrP - kommunene både har lavere gebyrer enn regjeringspartiene og landsgjennomsnittet for øvrig.

 

Effektivisering
Det er mange forskjellige parametere som indikerer hvor godt drevet en kommune er. Ett slikt parameter er hvilke kostnader som går med til å administrere kommunen. FrP-kommunene bruker under landsgjennomsnittet, og langt under Ap-kommuner, til tross for at disse i gjennomsnitt er omtrent like store.

 

Ingen eiendomsskatt
FrP er det eneste partiet som er motstander av eiendomsskatt av prinsipielle grunner. Det viser seg også i statistikken. Ingen av FrP-kommunene har innført eiendomsskatt gjennom perioden. At eiendomsskatten er i ferd med å bli de rødgrønnes nye melkeku, er vel ingen hemmelighet: Et annet interessant moment er at de rødgrønne kommunene ser på eiendomsskatten som en stadig viktigere del av kommunens inntektsgrunnlag.

 

Best på pleie og omsorg
Under valgkampen i 2005 lovte Arbeiderpartiet og regjeringen at eldre og pleietrengende skulle prioriteres, ved å tilføre flere varme hender til helsevesenet. En gjennomgang av KOSTRA-tallene viser at dette var løftebrudd fra regjeringspartienes side, da deres egne kommuner har stått på stedet hvil, mens kommuner med FrP-ordfører har øket antall årsverk innen pleie og omsorg. Tallene viser at det er 5,6 prosent flere varme hender i FrP-kommuner enn hva som er tilfelle i kommuner styrt av regjeringspartiene, og 6,5 prosent mer enn landsgjennomsnittet.
KOSTRA-tallene viser i klartekst at FrP-kommuner prioriterer helse og omsorg høyt i forhold til de rødgrønne partiene og landet for øvrig.
Når det gjelder andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner så topper FrP også den statistikken. Tallene fra 2006 viser at de fleste av de 13 FrP-styrte kommunene nå har 100 prosent eneromsdekning. Landsgjennomsnittet lå i 2006 på 94,3 prosent.

Best på skole
Også innen skolepolitikken kommer FrP ut som vinneren. Nylig viste Dagbladet at SV-styrte kommuner kommer dårligst ut når det gjelder ”fanesaken” full barnehagedekning. Partiet er ikke det døyt bedre på skole. Partiet har hatt kunnskapsministeren siden 2005, men Øystein Djupedals partikollegaer synes tydeligvis ikke at skole er det viktigste satsingsområdet:
FrP-styrte kommuner bruker 33,08 prosent av de samlede brutto driftsutgiftene på grunnskoleopplæringen. Det er best av samtlige partier, som så vidt kommer over 30 prosent.

Det gleder meg å se at vi leverer på de områdene vi alltid har prioritert høyest. Helse og omsorg, skole og lavest mulig kommunale skatter og avgifter er blant kjernesakene våre.”

Med dette til grunn, kanskje Brekke skulle tenke seg om en gang til når han velger hvem som skal få hans stemme utfra hvilket parti som gjør "mest bra, og minst vondt". Visst vi kan si oss enige i at det er en bra ting å ta oss av eldre og pleietrengende og å gjøre den kommende slekt konkurransedyktig gjennom skole- og barnehagesatsning og at det i allefall er ”mindre vondt” med reduserte gebyrer på kommunale tjenester som vann, avløp, renovasjon etc. (selv om det ikke bare er lommeboken som snakker til oss når vi skal stemme), så kan det jo være at også Brekke er tjent med et styrende og handlekraftig parti ved roret som kan øke antall årsverk innen pleie og omsorg, slik at han slipper å gjøre legens jobb i tillegg til sin egen, og hvem vet, kanskje han til og med får økt livskvalitet.