Vi mennesker er forskjellig og definerer trygghet på forskjellige vis. For meg er trygghet og se at ungene trives på skolen, at skolearbeidet engasjerer de og de gjør lekser fordi de ønsker det, og ikke minst så er trygghet det og vite at de har så mange venner at de kan velge ut fra kjemi osv, hvilke venner de vil ha! Det er ikke slik at vi kan være venner alle sammen, men lære oss og likevel omgås alle og være høflig og takknemmelig.  Hvis ikke den sosiale biten er på plass blir ungene utrygge og mistrives på skolen. I et lite skolesamfunn med 40 elever er det uten tvil en stor sjanse for at denne biten ikke fungerer, man har rett og slett ikke nok unger på skolen til at de kan velge seg venner. Jeg har sett, og ser hver dag unger  som går alene, og som ikke er ute på ettermiddagen og leker.  Og jeg vet årsaken! Min moral og etikk gjør at jeg ikke kommer til og henge noen ut, men vi ALLE vet at det er mange kritikkverdige forhold ved skolene. Og det er ikke noen tegn som tyder på at det er mindre kritikkverdige forhold ved småskolene i Andøy enn på de to store skolene.

For de som ikke har opplevd denne TRYGGHETEN, som det snakkes så varmt om i skolen, og som ser at et skolebytte har forandret ungene i positiv retning, synes det er nedverdigende og ikke bli respektert for de meninger og opplevelser som de har.  Hvorfor er det så få som tør og si det de har opplevd? Kommunalsjefen har mottatt mange meldinger og har mange situasjonsbeskrivelser som ikke vi får vite om pga taushetsplikten. Og den konsekvensanalysen han hadde i kommunestyrepapirene om fordelene ved bytte fra en liten til stor skole, er veldig beskrivende for oss som er positiv til skolebytte.  Det er ingen skole i verden som er fri for erting, mobbing eller andre kritikkverdige forhold. Og det er kjempeviktig og ta dette på alvor og ikke tie det i hjel! Dessverre er slike forhold mer gjennomsiktig og de blir større på små skoler og involverer flere, kontra store skoler. Det er innbyggere både på Dverberg og Bleik som sier at de ikke har noe imot at skolen, av forskjellige grunner, blir nedlagt, men tør ikke si det høyt, de kommer til oss som vet at de kan si det til, med beskjed om at vi ikke må fortelle det til noen!! Er det slik vi ønsker og ha det i Andøy Kommune?  Skal vi være redd for og si våre meninger? Hvordan skal vi da klare og utvikle andøy-samfunnet?

Vi er mange som snakker med ungene i bygdene og det er mange elever som har lyst til og begynne i Risøyhamn og Andenes,  hvorfor har de det?

 Kommentarene som kom i vår, da det ble snakk om og vurdere nedleggelse av Dverberg/ Saura, var  jenter, som sa " jippi",  andre som sa:."Nå får jeg kanskje flere venninner”, og gutter som ønsket seg flere "kjærestekandidater"! Er det kanskje vi foreldre som lager problemene før de er født?

Jeg er helt skikker på at et skolebytte vil bli helt uproblematisk for ungene på Dverberg/Saura og Bleik, hvis vi foreldre og lærere vil at det skal bli positivt! Men det er ei utfordring for de voksne som er bitter og forbanna og få dette til. Begrunnelser om at ungene må kjøre 20 min i buss, blir for meg helt uforståelig, det er allerede 1.klassinger som kjøre den strekningen til Risøyhamn, spør ungene som kjører denne veien hver dag hvordan de har det, og ikke lage problemene før de er der!  Når det gjelder klassestørrelsen i Risøyhamn, blir den største klassen på 23 elever og resten under 20 elever, det er heller ikke uakseptable forhold på en skole.

Andøy Frp er ikke naiv og innser selvfølgelig at ikke alle elever takler denne overgangen til større forhold, og det er gjerne elever med ekstra ressursbehov som allerede sliter og hvor dette KAN bli ei ekstra belastning.  Da er det en unik mulighet for disse elevene til å gå på Åse Montessoriskole som har spesialpedagogikk beregnet på elever som trenger at alternativt læreopplegg! Det er foreldre som har uttalt at hadde de hatt unger med ekstra ressursbehov som skulle ha starta på skolen i år så hadde de søkt de til Åse Montessorriskole, da er det ikke mye snakk om og beholde skolen i bygda eller lenger skolevei, da er man t.o.m villig til og splitte en søskenflokk. Så folkens, dobbeltmoralen lenge leve.

Når det gjelder fagligheten, mener vi det er helt naturlig og tenke at jo flere skoler man har, jo vanskeligere er det og rekruttere nok faglærere til alle skolene. Og ikke minst er det slik at fagfolk søker fagmiljø og jo større fagmiljø man har, dess lettere er det og rekruttere faglig kompetanse, og det igjen fører til den beste kvaliteten på læringen som våre unger har krav på og fortjener!

Det er flott at grendeskolene har arrangement som engasjerer bygda, i allefall de som har unger på skoletrinn 1-7klasse.

For meg er det folkene som bor i bygda som er limet, ikke skolen. Vi har sangkor, korps, leikarring, ungdomsklubb, teaterklubb, idrettslag og vel-foreninger. Det er her vi engasjerer oss og holder liv i bygda! Hvem sier at disse ikke kan arrangere juletrefest, høstfest, osv. Har vi vært for bortskjemt med at skolen har "underholdt" oss, slik at vi kan gå til dekket bord?

Så jeg vil bare avslutte med, at Andøy Frp står fortsatt med den formening at det er kvaliteten som står høyest når vi vurderer skolestrukturen i Andøy. Og håpe at vi har sagt ting så klart at det får flere innbyggere til og tørre og si meningene sine høyt, slik at vi får gjort noe der det trengs, enten det er skolestruktur eller  omstilling i helse og omsorgsektoren med respekt for de meninger som måtte komme frem.

Andøy Frp

Britt M Næss