Ti kamerater spiste middag sammen på restaurant hver dag. Regningen
kom alltid på 1 000 kroner totalt. Siden det var stor forskjell i inntekt
og formue hos de ti, ble de enige om å dele regningen på samme måte som skattesystemet.

De fire fattigste slapp å betale, den femte betalte 10 kroner, den sjette
30 kroner, den syvende 70 kroner, den åttende 120 kroner, den niende 180
kroner - og den tiende og rikeste skulle betale 590 kroner.

Alle var fornøyde med ordningen, inntil restauranteieren en dag tilbød de
rabatt. De var stedets beste kunder, så han tilbød et avslag på 200 kroner
pr middag. Fortsatt ville kameratene dele regningen etter skattemodellen,
så de fire fattigste skulle ikke betale. Spørsmålet var hva som skulle skje
med de seks andre; hvordan skulle rabatten fordeles?
200 kroner delt på seks ble 33,33 i avslag. Det gjorde at person fem og
seks ville få betalt for å spise og det var klart urimelig.
Restauranteieren foreslo å redusere regningen om lag likt for alle og
ville utarbeide et forslag. Det innebar at den femte også fikk spise
gratis, den sjette skulle bare betale 20 kroner, den syvende 50 kroner, den
åttende 90 kroner, den niende 120 kroner, men den rikeste fikk redusert regningen
fra 590 kroner til 520 kroner. Alle fikk lavere pris og ingen kom
dårligere ut enn før.

Utenfor restauranten begynte de å sammenligne hva de hadde spart. Jeg
sparte bare en tier, mens han sparte 70 kroner, sa sjettemann og pekte
på den rike tiendemann. Akkurat, sa femtemann, som også fikk ti kroner i avslag. - Han er rik,
men fikk allikevel syv ganger så mye som meg. Hvorfor skal alltid de rike få mest, ropte den syvende,
som fikk 20 kroner i rabatt. Og vi fikk jo ingenting, ropte de fire fattigste i kor.
Dette systemet utnytter de fattigste. Stemningen ble raskt så amper at de ni banket opp
den rike tiendemannen.
Neste kveld kom ikke tiendemann på middagen, så de spiste uten ham. Da
regningen kom oppdaget de noe enda viktigere; de manglet 520 kroner!

Godt valg