Faktum er jo at USA på ingen måte er et enevoldsrike, presidenten har jo like lite lovstiftende makt som statsministeren i Norge har. Det er Kongressen som stifter lover, vedtar budsjetter og starter kriger. Ikke nok med det, men det må være flertall i både Senatet og Representantenes hus (Kongressens begge kamre).

Presidenten, Kongressen og av og til Høyesterett må virke sammen

  I massemedia fremstilles det i disse dager at den nye presidenten"har endret lover", "reversert lover" og annet tull. På samme måte ble det sagt at den forrige presidenten "hadde gått inn i Irak" osv. Det er selvfølgelig feil. USAs engasjement i Irak ble vedtatt av Kongressen,  da presidenten ikke kan starrte kriger.

Det den nye presidenten dog gjør, er å etablere ny praksis for tillempingen av allerede eksisterende lover (stiftet av Kongressen), gjennom såkalt "presidentinstruks" (Egentlig "Utøvende Ordre"-Executive Order). Det er å sammenligne med at statsrådene kan etablere ny praksis i saksbehandlingen i visse saker i den enkelte statsråds virksomhetsområde. Videre har vi statsrådens mulighet for å presisere en lovs virkeområde med forskrift. I Norge så vi et eksempel på dette da statsrådet Navarsete opphevet unntaksregelen for drosjesjåførers bilbelteplikt fra 1. november 2008. Det er departementet som fastsetter forskriften,- som alltid må ha hjemmel i loven vedtatt av Stortinget.

I USA er den parlamentariske situasjon i stort uendret siden 2006 (dog har Demokratene fått et solidere flertall ,- men ikke kvalifisert,- i Senatet).  Vi så jo eksempel på at Demokratene skulle avslutte USAs engasjement i Irak før valget i 2006. De fikk flertall i valget, og forslaget ble lansert, men Demokratene valgte å ikke vedta sitt eget forslag.... Hillary Rodham Clinton (Demokrat valgt som Senator for staten New York) stemte for krigen i 2002, men valgte likevel å bruke "Nei til Irak-krig"  som valgkamptema da hun ønsket å bli omvalgt til senator i 2006...

Den nye presidenten kan stake ut kursen så mye som han vil, men det er stort sett bare på det diplomatiske planet de andre folkevalgte ikke legger seg oppi.

For det  er utenrikspolitikken (utenom krig) som er presidentens frieste spilleplan. Innenfor USA skjer nesten alle endringer med de andre folkevalgtes sansksjoner. Faktisk kan presidentinstrukser prøves, og bli kjent ugyldige i domstol. Domstolene har jo allerede fått en (for) stor innflytelse på lovgivningsprossessen i USA, spesielt US Supreme Court (Føderal Høyesterett).

Faktisk kan presidentens initiativ angående alt fra abort til Guantánamo prøves for retten hvis retten  anser at det kan reises spørsmål om initiativet er i strid med grunnloven, eller Kongressens intensjoner.

Ettersom Kongressen har Demokratisk flertall så vil mange av presidentens ønsker bli gjennomført, men ingen liker å bli satt på sidelinjen, selv ikke en Demokratene-styrt kongress, så her kan det likevel bli overraskelser.

Men, the bottom line:

Presidenten stifter ikke lover, men presidentinstruks har nesten samme juridiske status som forskrift i Norge, og en presidentinstruks regnes som gjeldende rettsregel  30 dager etter den er utstedt.