Energiutfordringer og realisme
Av Ketil Solvik-Olsen, energipolitisk talsmann, FrP og Arne Sortevik stortingsrepresentant FrP og medlem i Transportkomiteen
Det internasjonale energibyrået (IEA) presenterte nylig sin ferske rapport i Oslo. Verden står overfor enorme utfordringer i energisektoren, både for å opprettholde energiforsyningen og for å kutte uønskede utslipp fra energisektoren. IEA viser et enormt behov for investeringer i kjernekraft, fornybar energi, CO2-fangst samt energieffektivisering.
I Norge holder vi festtaler og uttrykker bekymring for situasjonen.
Det snakkes om store ambisjoner og løfter om historiske satsinger. Men det mangler en viktig ting: rammebetingelser som gir resultater. For alle løftene fra regjeringen til tross - energibransjen blir i stor grad sittende utålmodig på gjerdet og vente på konkrete avklaringer. Regjeringens skryt minner mest om en fotballtrener som snakker om fine mål i en kamp han har tapt 0-10.
Hvorfor denne avstand mellom prat og handling?
Svaret er nok todelt. Delvis mangler vi en krisestemning i Norge – vi har overflod av både penger og energi. Og delvis har det politiske miljøet stadig mindre kjennskap til energibransjen. Dermed møtes en langsiktig og kapitalkrevende energibransje med politiske floskler og selvfølgeligheter når utfordringer drøftes.
Det hjelper heller ikke at Norge har hatt 9 olje- og energiministre på 12 år!
Verken denne eller forrige regjering/Storting har klart å etablere robuste rammebetingelser for energibransjen.
Riktignok har mange nye statsråder en viss iver i å presentere ”visjoner” som overgår forgjengeren. Historien har dog vist at disse i liten grad omsettes i konkret politikk. Trolig fordi man som ”ufaglært” statsråd har mange ønsketenkinger, men liten realisme i forhold til virkemiddelbruk, tidshorisont, kostnader og energivolum. Dette ser vi når regjeringen nå har valgt å skrinlegge sin lenge varslede energimelding – deres siste mulighet til å vedta en helhetlig energipolitikk. Dermed fremstår regjeringens energipolitikk som et verk av Salvador Dali. Ikke fordi den er nyskapende, men fordi den oppleves som surrealistisk og åpen for tolkning. Det er sjelden en god kombinasjon når milliarder av kroner skal investeres av en litt konservativ bransje.
Vi skylder trolig embetsverket en stor takk for at energiskuta fortsatt holder seg flytende!
Dagens energipolitikk preges dessverre av feil systemvalg og dårlig ressursbruk som politikere dekker over med selvskryt.
Energibransjen lar seg derimot ikke lenger lure. Stort sett alle organisasjoner i energibransjen har uttalt at regjeringens mål og virkemidler ikke henger sammen. Situasjonen for vindkraftbransjen illustrerer kaoset - på knapt 3 år har de levd under tre ulike støtteregimer. På samme måte møter utbyggere av gasskraftverk urealistiske krav i form av CO2-rensing ved oppstart – en teknologi regjeringen selv påpeker ikke er tilgjengelig i dag. Søker du om å bygge et småkraftverk i dag, så må du vente til 2010 før du får tildelt saksbehandler, og trolig 5 år til før saken er ferdig behandlet. Og regjeringens løftebrudd rundt grønne sertifikater har satt satsingen på fornybar energi mange år tilbake. Når regjeringen lover å snu hver stein i energi- og klimaspørsmål, så kan de begynne med å rydde i ruinene av mange år med vingling i energipolitikken.
Fremfor fortsatt konkurranse om visjoner, bør den politiske debatten dreies inn mot langsiktig strategi koblet med løsninger på konkrete utfordringer.
Regjeringen burde prioritert å utarbeide en langsiktig og helhetlig energiplan, og sikre et bredt politisk kompromiss bak den. Derfor fremmer FrP nå forslag om det på Stortinget. Da kan man få en robust og troverdig energisatsing, som gir oss rett til å kalle oss for energinasjon.
Regjeringen har malt seg inn i et hjørne i mange slike spørsmål, fordi SV og AP ikke har klart å inngå realistiske kompromisser. Innspill fra opposisjonen ignoreres fullstendig, da det kompliserer interne forhold ytterligere. Men fremfor å vente på at den rødgrønne malingen skal tørke, så er det lov å reise seg opp og spasere ut. Så, herr energiminister, er du klar til å ta beina fatt?
