Et fritt kommune-Norge

Kommunenes inntektssystem må stimulere til å jobbe for et godt og attraktivt næringsliv, slik at kommunenes egne inntekter blir viktigere for velstandsutviklingen enn statlige overføringer. Dagens finansieringssystem for kommunesektoren gir staten tilnærmet full kontroll over de kommunale inntektene. 

Dette innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 28.06.2010 

Kommunesektoren har i følge regjeringens egne tall fått en realvekst i samlede inntekter på over 33 milliarder kroner fra 2006 til og med 2009. Likevel har ikke veksten vært nok til å opprettholde tjenestetilbudet. I en lang rekke kommuner er det kuttet i budsjettene.  Tall fra KS viser at over halvparten av kommunene hadde negativt netto driftsresultat i 2008. Regnskapsinformasjon for 2009 viser en fortsatt skjør kommuneøkonomi. Situasjonen har rammet alt fra psykisk helse og sosialhjelp til skole og eldreomsorg. Spørsmålet en imidlertid må stille seg er om dette utelukkende er et finansielt problem, eller om dagens system med stor vekt på kommunale rammetilskudd og inntektsutjevning hemmer utviklingen i kommunene?

Staten har full kontroll
Bergenserne betalte i 2009 inn 31,4 milliarder i skatt og trygdeavgifter.  Av dette utgjorde kommuneskatten i henhold til dagens fordelingsmodell 6,4 milliarder. Det betyr at av kun hver femte krone bergenserne betaler i skatt blir igjen til tjenester i kommunen. På toppen av dette pålegges Bergen å betale inntektsutjevning på om lag 283 millioner årlig. I kommuneproposisjonen er det foreslått at skatteandelen av samlede inntekter skal reduseres ytterligere fra 45 til 40 prosent. Inntektsutjevningen skal økes, noe som igjen reduserer det lokale selvstyret. Med en stadig økende omfordeling nærmer vi oss i realiteten et system der staten tar inn alle kommunenes egne inntekter for å så fordele dem ut igjen. I praksis fungerer kommunene som statlige etater som blir stilt overfor en gitt budsjettramme.

Avhengig av staten
Forutsigbarhet i inntektene og ressurser i samsvar med forventningene som skapes fra statlig hold er noen av utfordringene kommunene møter.  I løpet av de neste årene, har Bergen kommune mange store planer innenfor oppvekst og omsorg som krever en solid økonomi. De fleste planene kommer av et økende behov i befolkningen. Den samme tendensen som en ellers ser i kommune-Norge. I Bergen oppleves har imidlertid regjeringens politikk som alt annet enn forutsigbar. Den første store smellen kom da kommunens andel av selskapsskatten falt bort i 2008. Regningen beløp seg til 72 millioner. I kommuneproposisjonen for 2011 ble vi presentert for et inntektskutt som i beste fall blir 50 millioner og i verste fall 75 millioner kroner. I tillegg har vi opplevd alt fra avvikling av psykiatriens storbymidler til underfinansiering av barnehagereformen. Samtidig har stadig nye oppgaver blitt pålagt uten å bli fullfinansiert. Fordi mange av kuttene har kommet brått og vært betydelige, har dette ført til mye usikkerhet, men først og fremst har det skapt uforutsigbarhet fordi økende omfordeling har gjort Bergen mer avhengig av staten. 

Lokal frihet
Det kan være uheldig å fremstille kommunesektorens utfordringer som noe som bare kan løses ved at staten overfører mer penger til kommunene. Som kommunepolitiker er det naturlig å ønske mer, men først og fremst mener jeg at kommunene skal få beholde mer av sine egne inntekter. Jeg tror ikke dagens system, som legger alt for mye vekt på kommunale rammetilskudd, statlige pålegg og forordninger, er bærekraftig.

Jeg ønsker mer styring over egen kommune, slik at lokalpolitikerne får større forutsigbarhet og kontroll over egne inntekter og utgifter. Sammenliknet med flere andre land har norske kommuner en svært begrenset mulighet til dette i dag. Flere av våre naboland har også større lokal beskatningsrett enn Norge. Mange snakker om lokalt selvstyre, men ønsker man å gi det kommunale selvstyret et økende reelt innhold, må man også være villig til å la det lokale forvaltningsnivået ta hånd om virkemidler som gir velgerne og lokalpolitikerne økt styring over egen kommune. Et sentralt virkemiddel er at kommunene fritt bestemmer om de vil justere skattøret opp eller ned – samtidig som en vesentlig større andel av de inntektene kommunene generer forblir nettopp i kommunene. Dette kan blant annet gjøres ved å tilbakeføre en større del av selskapsskatten til kommunene. Jeg tar ikke til orde for økt skatt, men for et fritt kommunalt skattøre og en høyere kommunal skatteandel. Det vil gjøre kommunene mindre avhengige av staten, bidra til større forutsigbarhet og være viktige incitamenter for å legge til rette for arbeidskraft, næringsvirksomhet og investeringer i fremtiden.

Liv Røssland (FrP)
Byråd for finans, konkurranse og omstilling i Bergen kommune

Foto: Marit Holmedal