![]() |
I dag ble såkalte inngrepsfrie naturområder (INON) debattert i Stortinget. Skjervø mener at dagens utgangspunkt ikke er at man må gjøre noe med på det stadig økende presset på naturen, men snarere motsatt, nemlig at presset er redusert betydelig og nå reduseres ytterligere blant annet gjennom den totalt feilslåtte rovdyrpolitikken fra det rødgrønne flertallet.
Skjervø påpeker at gjengroing og fraflytting burde være gode nok bevis på at dagens politikk ikke fungerer og at man derfor ikke trenger å ha så streng båndlegging av bla. produktiv skog og utmark.
Når staten ønsker å lage villmark, av områder som tidligere ble aktivt brukt, kan man jo ikke bare se bort fra demokratiske spilleregler, arealenes historiske bruk, norsk lov, rettssikkerhet for eierne og tap for langsiktige miljøvennlige næringer som bygger sin eksistens og verdiskaping nettopp på produksjonen på disse arealene, mener Skjervø, og viser til at når skogbruket ikke driver på arealene særlig ofte, skyldes jo skogens langsiktighet og driftsformen og ikke at arealene plutselig er oppdaget nå.
I Trøndelag vil ca 65 prosent av gammelskogen de kommende 20-30 årene komme fra disse såkalte INON-områdene, fordi det er i disse områdene det meste av den gjenværende gammelskogen står.
Om samfunnet av en eller annen grunn mener at denne gammelskogen ikke skal utnyttes, vil det bety en kraftig reduksjon av skognæringa inkludert bioenergisatsingen i Trøndelag. I dag finnes ikke alternative råstoffressurser, påpeker Skjervø, og understreker at om så skjer er det ikke bare skogeierne som rammes om noen skulle tro det. De virkelig store tapene ligger lenger ut i verdikjedene og i hele samfunnet.
Hvorfor mener de rødgrønne politikerne at gamle veier som begynner å gro igjen, fra og med sommeren 2008 plutselig er blitt inngrepsfri natur, nei dette er ingen ting annet en snikverning mener Skjervø
Skjervø peker også på at FrP foreslo allerede i 2007 at man kunne unnta skogsbil- og traktorveier fra definisjonen om «tyngre tekniske inngrep», men dette fikk ikke støtte fra noen andre parti i Stortinget.
Det beste ville nok vært å ta bort hele INON-begrepet, mener Skjervø og viser til at om det skulle finnes verneverdige elementer/arealer innen områdene får de i så fall gå som ordinære vernesaker, helst frivillig vern. Uansett forventer Skjervø at Norge, som en rettsstat, også oppfører seg som en. Det vil bety at skal man verne arealer må de vernes med hjemmel i det lovverk som er konstruert for formålet.


