Mens norsk diplomati er på sitt beste når ny generalsekretær skal velges i Europarådet eller vi jobber frem mot Klimamøtet i København, så er det ikke den samme entusiasme og glød når norske næringsinteresser skal fremmes.
Det kan dreie seg om alt fra salg av fisk og selprodukter til å arbeide for riktig løsning for gassrørledninger i sørlige Europa.
Selvfølgelig så gjøres det mye på disse områdene, problemet er at de vi konkurrerer med eller mot, ofte gjør mer. De mobiliserer alt de har, også parlamentarikere. De ganger jeg fremmer norske spørsmål så er det fordi jeg via egne kanaler får informasjon og fordi jeg mener at alle vi som representerer Norge i møte med utenlandske politikere og andre har en plikt til å fremme det som er viktig for nasjonen Norge.
Men dessverre synes det som om regjeringen glemmer, overser eller mener parlamentarikere ikke skal spille noen rolle i fremme av spesifikke norske interesser. Dette er noe særnorsk og viser at vi enten ikke verdsetter verdiskapingen i næringslivet høyt nok eller at vi mener parlamentarikere ikke kan eller bør befatte seg med slike spørsmål.
I all rettferdighet så fikk vi litt, muntlig, støtte fra departementet når vi forsøkte i siste liten å redde stumpene i forhold til sel-saken i Europaparlamentet. Men vårt (Stortingets) engasjement skjedde først etter at vi tok opp saken. Ingen i departementet politsk eller andre, tok kontakt med noen av oss som faktisk sitter på et nettverk i Europaparlamentet.
Mitt poeng er at norske interesser må ivaretas av et bredt spekter mennesker. Og selv om noen av oss er i opposisjon til den sittende regjering, så betyr jo ikke det av tross alt har en felles interesse av at norsk næringsliv går bra.