FrP og omsorgstjenester
Helsetjenestene våre er noe av det viktigste vi har. Vi trenger et kvalitetsløft og en sikring, både for arbeidstakerne og for brukerne, for at godt arbeid skal kunne utføres i de kommunale helsetjenestene. Kvalitet for brukeren i helsesektoren dreier seg om at tjenesten utføres på korrekt måte, som gir trygghet. Men også at det finnes ulike tilbud som kan tilby det man trenger hjelp til. Blant våre eldre er det mange som trenger ulike tjenester. Fra de små til de store. I dag er det ikke tilrettelagt for at man kan tilby et spekter av ulike tjenester, og selv kunne velge om man vil benytte seg av disse. Eldre som ikke klarer seg godt nok selv, og søker om hjelp, har ikke et system som jobber for den enkeltes behov. En søknad er et rop om hjelp. Og et avslag på en søknad betyr at det ikke finnes nok tilbud! Er man ikke syk eller dårlig nok, får man ikke institusjonsplass eller omsorgsbolig. Kanskje man får hjemmesykepleie, men som er så begrenset at det går på verdigheten løs. Dette er et problem som har vart i mange år, og slik det offentlige systemet er nå, fungerer ikke dette godt nok for alle. Dette vil FrP gjøre noe med.
Det må nye metoder til for å få systemet rundt de eldre og andre helsetjenester bedre. Kommunen er ansvarlig for gode omsorgstjenester. En måte å gjøre dette på er konkurranseutsetting på driften av ulike tjenester. Etter man har vært gjennom prosessen med konkurranseutsetting får omsorgstjenestene et nytt system. Her blir det bevisstgjort hva man vil ha utført, til hvilken kvalitet, hvor stor arbeidskraft tjenestene krever og man får en rutine på at tjenestene blir kontrollert. Det kan godt være at kommunen er den beste til å utføre mange av tjenestene, men nye muligheter åpner seg. Her kan man styre grunnbemanningen og hvor store stillingene skal være. Det er en selvfølge at lønns- og tariff avtaler samt alle lover og regler for øvrig skal holdes. Et nytt system som konkurranseutsetting vil også heve kvaliteten på de kommunale tjenestene. I de tilfellene andre aktører tar over f.eks. kommunal drift ved et sykehjem, som kalles virksomhetsovertagelse, vil de som er ansatte der fortsette i sine stillinger med samme tariff- og lønnsavtaler, men med en annen ledelse/drifter. Det er også mulig for en kommunalt ansatt å få en “retur-avtale”. Det vil si at hvis vedkommende ikke finner seg til rette med den nye ledelsen, kan hun/han innen 3 år gå tilbake som kommunalt ansatt. Ved en konkurranseutsetting kan også sykepleiere danne egne foretak med eget ansvar for f.eks. hjemmehjelp. Disse små foretakene viser seg å være noe tjeneste mottakerne er veldig fornøyde med. Det er faste personer som kommer til bestemte tider, og de som utfører jobben gjør en veldig bra jobb. Hvis de ikke gjør det, så har de ingen jobb! For brukerne kan velge noen andre om de ikke er fornøyde!
Den store forskjellen ved dagens drift og en konkurranseutsetting er at det gir mer kvalitet, bedre mangfold, større produktivitet, og det er mye penger å spare på en bevisstgjøring av driften ved institusjoner. Ved hjemmebasert omsorg skal pengene følge brukeren, og en satsning på hjemmebasert omsorg gir besparelser på institusjonsplasser. Så lenge det er mulig, forsvarlig og man får den hjelpen man trenger, vil de aller fleste eldre bo lengst mulig hjemme. Det kan også være at noen brukere ønsker å betale litt selv for mer hjelp, og et slikt system vil gjøre dette lettere. Det er flere kommuner som har veldig god erfaring med dette, som man kan rådføre seg med, for å bygge ut nye helsetjenester på best mulig måte!
Marianne Tangas
2. kandidat for Elverum FrP
