Vel så viktig er å spørre seg – hvordan får vi mest velferd igjen for de pengene som brukes. Dessverre ser vi at de rødgrønne har tvilholdt på løsninger som ikke virket, men håpet at alt løser seg ved å bruke mer penger. Innen helse og omsorgssektoren har dette gitt mange uønskede hendelser.
Helsekøene i Norge passerte i juni en kvart millioner mennesker. Over 270 000 mennesker står i helsekø, og denne køen har økt med 35 000 mennesker under de rødgrønne. I tillegg har salget av private helseforsikringer seksdoblet seg siden 2003. De som har råd kjøper seg ut av de offentlige helsekøene, mens vanlige arbeidsfolk må stille seg bakerst. Er dette felleskapsløsningene de rødgrønne skryter av? FrP vil fornye og modernisere denne modellen. Det offentlige skal fortsatt betale, men køene skal kuttes ved å la hver person selv velge sykehuset med minst kø og best tilbud. Vi vil samtidig tillate et større mangfold av sykehus til å tilby sine tjenester – fordi slik konkurranse stimulerer til nyvinning og kvalitet. Det blir ikke noe dyrere, men mye mer effektivt og lønnsomt for samfunnet.
Den norske velferdsmodellen har hele tiden vært basert på sikkerhet og garanti for den enkelte. Hele livet betaler vi skatt for å sikre pensjonen. De som utgjør det norske velferdssamfunnet, er landets innbyggere. Og det kanskje største inngrepet mot innbyggerne skjedde den 23.april 2007. Samtlige partier utenom FrP gikk denne dagen inn for en pensjonsreform som betyr at framtidens generasjoner vil få mindre utbetalt i pensjon enn om dagens system hadde blitt beholdt. En vanlig lønnsmottaker vil trolig få cirka 60 000 kroner mindre utbetalt i pensjon enn med dagens pensjonssystem, men vil fortsatt måtte betale like mye inn til systemet.
Kun FrP stemte mot pensjonsreformen. Alle de andre partiene gikk inn for tidenes velferdsran. Jeg blir derfor oppgitt når de rødgrønne partiene angriper FrP og hevder vi vil svekke folks pensjoner. Det er et dårlig forsøk på å skifte fokus bort fra deres egne vedtak. Det er også verdt å merke seg at pensjonsreformen vil bidra til større forskjeller mellom menn og kvinner. Etter de tideligere reglene krevdes det 40 års opptjening for å få full pensjon. De 20 beste av disse var avgjørende for pensjonen. Med den nye pensjonsreformen vil alle arbeidsår telle likt. Dette vil gi de aller fleste lavere pensjon, og dermed ha enorme konsekvenser for den enkelte. Spesielt mange kvinner får derfor ikke full opptjening da jobbkarrieren kan variere i perioder hvor de velger reduserte stillinger eller er hjemmeværende med små barn. Da er det et paradoks at flere rødgrønne politikere løfter frem likelønnssaken i valgkampen.
De siste 20 årene har lønnsforskjellene mellom menn og kvinner økt, og i samme periode har Arbeiderpartiet styrt nesten 75% av tiden. Til tross for dette stemte de rødgrønne i mai mot FrPs forslag om å sikre økt lønn i kvinnedominerte lavtlønnsyrker. Dette er et av mange forslag fra FrP som beviser at vi er forkjemperne for en norsk velferdsmodell, men som må fornyes for å løse dagens utfordringer. Når regjeringen konsekvent stemmer mot slike forslag, så reflekterer det en holdning om å stå ved det gamle, selv om det innebærer å la gamle forskjeller og ineffektivitet bestå. Nylig har vi sett at regjeringen ikke vil gi mer penger til de ekstremt kriserammede sykehusene på Østlandet. Men de gjør heller ingenting for å hindre samme situasjon neste år. Det eneste dagens regjering gjør er å administrere Norge og late som om høye skatter er kvalitetstegnet på god velferd. De har ingen visjoner om å løse problemene. FrP vil heller fornye velferds-Norge.