Fremskrittspartiets pensjonspolitikk

Fremskrittspartiet har, som eneste parti i Stortinget, ikke støttet innføringen av ny alderspensjon i folketrygden fra 2011. Pensjonsreformen innebærer levealderjustering, underregulering av løpende pensjoner og avkorting av garantipensjonen basert på sivilstand. FrP er imot disse tiltakene som vil føre til dårligere ytelser for alle alderspensjonister i fremtiden og som er et løftebrudd overfor mange som rammes av endringene.

Fremskrittspartiet har i alle år kjempet for rettferdighet for norske pensjonister. Vi mener at pensjonister skal ha samme utvikling i sine inntekter som lønnsmottagerne slik at de ikke sakker akterut i kjøpekraft. Alderspensjon fra folketrygden er en opptjent rettighet som, etter Fremskrittspartiets mening, er pensjonistens eiendom og som ikke kan utsettes for vilkårlige, politisk bestemte inngrep som avkorting eller tilpasning etter sivilstand.

Alle landets minstepensjonister skal ha en pensjon som det er mulig å leve av og som er stor nok til å gi en verdig alderdom også til dem som ikke har opptjent tilleggspensjon gjennom yrkesaktiv innsats tidligere i livet.

Pensjonssystemet skal være så enkelt som mulig slik at det er mulig for den enkelte pensjonist å beregne ytelsesnivået og forstå hva som ligger til grunn for den ytelsen som mottas.

Pensjonssystemet skal også være forutsigbart og langsiktig slik at pensjonister, og kommende pensjonister, kan stole på at pensjonen blir slik den er forespeilet gjennom opptjeningsperioden. Endringer i pensjonssystemet skal ikke kunne gis med tilbakevirkende kraft.

Fremskrittspartiet støtter ikke pensjonsforliket mellom alle de andre partiene i Stortinget og en omlegging av alderspensjonen i folketrygden som vil gi dårligere ytelser til de aller fleste pensjonister, både nye og gamle.

Den rød/grønnne regjeringen

• Regjeringspartiene og opposisjonspartiene, med unntak av FrP, har innført en pensjonsreform som vil gi alle norske pensjonister dårligere alderspensjon fra folketrygden i
  fremtiden.
• Regjeringspartiene har, hver for seg tidligere, på samme måte som dagens regjering, bidratt til å underregulere folketrygdens grunnbeløp i de fleste år siden folketrygden ble innført.
• Regjeringspartiene har aldri støttet FrPs forslag om å øke minstepensjonen – for alle minstepensjonister, ikke bare enslige.
• Regjeringspartiene opprettholder avkortingen av pensjonen til gifte og samboende pensjonister.
• I det nye systemet for alderspensjon, som gjelder fra 2011, er det bare gifte/samboende pensjonister med lave ytelser som får sine pensjoner avkortet på grunn av sivilstand.
• Regjeringspartiene støtter ikke forslaget fra Fremskrittspartiet om å fjerne den ”negative effekten” (samordning) som gjør at enkelte statspensjonister taper pensjon på å ha opptjent rettigheter i folketrygden.
• Regjeringen nekter å gjennomføre FrPs forslag om å fjerne den negative effekten (samordningen) som ble vedtatt av Stortingsflertallet i 2001.
• Regjeringspartiene støttet innføringen av avkorting av grunnpensjonen til pensjonister som er gift med en yrkesaktiv som har en inntekt på mer enn 2 G (grunnbeløp).
• Regjeringspartiene har innført en skattereform for pensjonister som gir mange økt skatt. Særfradraget er fjernet og trygdeavgiften for pensjonister økt fra 3 til 4,7 %.
• Regjeringspartiene har innført en omfordeling blant pensjonister og lar dem med høye pensjoner betale økninger til minstepensjonistene.
• Regjeringspartiene har fjernet de årlige trygdeoppgjørene der staten og pensjonistenes organisasjoner forhandlet om utviklingen av grunnbeløpet i folketrygden og pensjonistenes ytelser.

FrP vil

• FrP ønsket å videreføre folketrygdens alderspensjon slik den var frem til 1. januar 2011, med små endringer.
• Innføre opparbeidelse av pensjonspoeng gjennom førstegangstjeneste og studietid.
• Bidra til et forståelig, oversiktlig og langsiktig pensjonssystem.
• Sikre alle minstepensjonistene - ikke bare enslige - en pensjon på minst 2 G (grunnbeløp)  (G= kr. 75 461 pr. 1. Mai 2010 og ble tidligere regulert pr. 1. mai hvert år gjennom trygdeoppgjøret).
• Gjeninnføre årlige trygdeoppgjør basert på forhandlinger mellom staten og pensjonistenes organisasjoner.
• Bidra til en utvikling av løpende pensjoner i tråd med lønnsutviklingen for yrkesaktive.
• Sikre alle minstepensjonister en lik ytelse uavhengig av sivilstand.
• Fjerne avkortingen av grunnpensjonen til gifte/samboende pensjonister og pensjonister med ektefelle/samboer med inntekt over 2 G.
• Fjerne kildeskatten for norske pensjonister i utlandet.
• Fjerne ”negativ effekt” (samordning) som gjør at enkelte offentlige pensjonister taper på å ha opptjent poeng i folketrygden.
• Øke muligheten til opptjening av omsorgspoeng.
• Øke tilleggspensjonen for ”unge uføre” (personer som blir uføre før fylte 24 år) og sikre at ”unge uføre” ikke blir fratatt tilleggspensjonen ved flytting til utlandet.
• Innføre like rettigheter til AFP for alle.
• Fjerne arbeidsmiljølovens bestemmelse som gir rett til å avskjedige arbeidstakere ved fylte 70 år bare på bakgrunn av alder – særlig fordi pensjonsreformen gir adgang til pensjonsopptjening frem til fylte 75 år.
• Ikke støtte omfordeling blant pensjonister og gjøre pensjonister med høye pensjoner økonomisk ansvarlige for dem med lavere ytelser.