FrP har besvart 41 spørsmål fra LO. Og stilt 41 spørsmål tilbake.

Tusenvis av LOs medlemmer stemmer på Fremskrittspartiet. Likevel fortsetter LO-leder Roar Flåthen og hans kumpaner å pumpe millioner av kroner inn i Arbeiderpartiets valgkamp, mens de påstår at FrP vil svekke arbeidstakernes rettigheter.

Nå har LO avkrevd FrP svar på 41 spørsmål knyttet til arbeid, pensjon, skatt og mange andre temaer. Nedenfor kan du lese alle spørsmål og svar – så ser du hvorfor FrP har en bedre politikk for både ansatte og arbeidsgivere.

Mens LO kun ivaretar det enkelte medlems interesser som støttespiller for egen organisasjon, tar FrP ansvar for den enkeltes helhetlige interesser som skattebetaler, ansatt, bilist, forelder, pasient og innbygger  i det totale samfunnet

- Det er viktig å huske på at mens en fagorganisasjon best mulig ønsker å ivareta sine medlemmers interesser, må Fremskrittspartiet, som politisk parti, betrakte samfunnet i et helhetlig perspektiv og forsøke å ivareta alles interesser. Dette kan innebære prioriteringer som LO ikke nødvendigvis vil være enig i, sier nestleder Per Sandberg.

- Vi håpe at LO som en ansvarsbevisst og samarbeidsorientert organisasjon avstår fra å trekke våre motiver i tvil, sier han.

Han påpeker at på mange av de områdene spørsmålene omhandler, er stor enighet mellom FrP og LO om målsettingene, selv om virkemidlene er ulike. Både på industri, energi og ikke minst samferdsel, hvor LO og NHO har formulert ti felles krav, er Fremskrittspartiet på linje med LOs syn.

FrP har stilt 41 spørsmål tilbake til LO - og avventer nå svar på disse.

Her følger LOs 41 spørsmål – og FrPs svar:

Arbeid til alle

Vil partiet:

- forbedre vilkårene for dagpengemottakere, blant annet med sikte på mulighet til å ta formell utdanning?

- lovfeste rett til heltid?

- utvide dagens ungdomsgaranti slik at alle under 25 år får rett til arbeid, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen en arbeidsledighetsperiode på 3 måneder?

Svar:

1) Fremskrittspartiet vil opprettholde en ordning med dagpenger for dem som av forskjellige grunner blir arbeidsledige i en periode. Mottakere av dagpenger må være registrert som arbeidssøkende hos NAV, og ta imot passende, tilvist arbeid. Arbeidssøkere må være geografisk mobile og kunne akseptere arbeid i alle deler av landet.

Det vil være naturlig å tilpasse og justere permitteringsordningene, lønnsgarantiordningen, og enkelte av ordningene knyttet til utbetalingen av dagpenger i takt med utviklingen i arbeidsmarkedet.

I prinsippet har alle rett til formell opplæring i tråd med §§ 1 og 2 i Lov om voksenopplæring.  Ved studier ved universitet eller høyskole omfattes studenter av låne- og stipendordninger administrert av Statens Lånekasse for utdanning.

Dagpenger bør forbeholdes dem som er reelle arbeidssøkere.

2) FrP har lenge jobbet for å intensivere arbeidet med å fjerne ufrivillig deltid. Det er en betydelig utfordring at så mange kvinner jobber ufrivillig deltid i offentlig sektor. Mye av årsaken er manglende bevilgninger til blant annet eldreomsorgen. FrP tror ikke løsningen er å lovfeste retten til heltid, men å sørge for tilstrekkelig finansiering av offentlige tjenester.

3) Unge arbeidsledige trenger ikke flere garantier, men arbeid. Den beste måten å sikre økt sysselsetting er gjennom å legge til rette for vekst og verdiskapning. FrP forsvarer dagens rettigheter til utdanning og kompetansegivende opplæring.
 

Trygg pensjon

Vil partiet:

- garantere den statlige medvirkningen til den tariffestede AFP-ordningen?

- arbeide for brede og rettferdige pensjonsordninger i privat sektor med en samlet dekning på 60 – 70 prosent av lønn?

Svar:

4) Fremskrittspartiet er det eneste partiet på Stortinget som har gått inn for å bevare dagens pensjonssystem fremfor å kutte betydelig i pensjonsutbetalingene i fremtiden. En person født i 1962 med ei lønn på 351 000 kroner, og som begynner å jobbe når han er 24 år, får om lag 44 000 kroner mindre i årlig pensjon etter pensjonsreformen. Den fremforhandlede AFP-løsningen fra fjorårets lønnsoppgjør diskriminerer arbeidstagere som ikke jobber i en tariffestet bedrift. Det kan ikke FrP akseptere. Statens bidrag også må gjelde for alle de som ikke jobber i en tariffestet bedrift eller er fagorganisert. Fremskrittspartiet ønsker en AFP-ordning som skal bygge på den opprinnelige intensjonen ved at den ivaretar sliterne, også de som ikke er bundet av en tariffavtale.

5) Fremskrittspartiet vil bevare dagens pensjonssystem og kjemper mot de andre partienes forsøk på å kutte pensjonene. Privat sektor benytter seg i stor grad av en tjenestepensjonsordning som er basert på innskuddsmodellen. Dette innebærer at mange ville kunne ha oppnådd mellom 60 – 70 % av lønnen om man hadde beholdt dagens pensjonssystem. FrP registrerer at dette kan bli vanskeligere med den nye pensjonsreformen.

FrP vil bevare folketrygden som landets bærebjelke i velferdssystemet. Folketrygden skal sikre befolkningen finansiering av helse- og omsorgstjenester, inntekt under sykdom og rehabilitering, samt pensjonsinntekt ved avgang fra yrkeslivet eller ved oppnådd pensjonsalder.

Stortingsflertallet vedtok ikke pensjonsreformen for å gi landets pensjonister bedre pensjoner, men for å spare penger. FrP var det eneste partiet som stemte mot reformen, men som ville beholde den med enkelte justeringer.

 

Ingen svekkelser i sykelønnsordningen

Vil partiet:

- beholde dagens sykelønnsordning uendret?

- ikke forskjellsbehandle arbeidstakere økonomisk på bakgrunn av sykefravær?

- videreføre og forsterke IA-avtalen?

Svar:

6) Fremskrittspartiet sto i første rekke for å forsvare IA-avtalen da regjeringen sommeren 2006 ensidig ville endre denne uten å involvere verken LO eller NHO. I likhet med de øvrige partier mener FrP at sykefraværet i Norge er altfor høyt. Det er viktig med tiltak som kan begrense fraværet, men det er også viktig at partene i arbeidslivet medvirker til dette.

7) FrP har ikke gått inn for å forskjellsbehandle arbeidstakere økonomisk på bakgrunn av sykefravær.

Fremskrittspartiet stiller seg forøvrig positiv til lokale, fleksible ordninger for å redusere sykefravær, som for eksempel utvidet rett til egenmelding, fordelsordninger knyttet til mangel på fravær og fleksible arbeidstidsordninger. For øvrig mener Fremskrittspartiet at arbeidet med styrket HMS på den enkelte arbeidsplass er den viktigste faktor for å bidra til et godt arbeidsmiljø, trivsel, og dermed redusert sykefravær.

8) Avtalen om inkluderende arbeidsliv skal reforhandles høsten 2009. Primært er det partene i arbeidslivet som skal ivareta revisjonen av avtalen. Fremskrittspartiet anser det for temmelig opplagt at avtalen vil bli videreført. En eventuell forsterkning av avtalen må bli et resultat av forhandlingene mellom partene.

Mer velferd – nei til privatisering

Vil partiet:

- si nei til konkurranseutsetting, anbud og privatisering av offentlige velferdstjenester?

- utvikle arbeidsmiljøloven slik at bestemmelsene om virksomhetsoverdragelse skal gjelde ved anbud?

- sikre nivået på sosialhjelpen, gjennom nasjonale minstestandarder?

- styrke Husbankens rolle som et virkemiddel i den sosiale boligbyggingen?

Svar:

9) Fremskrittspartiet sier ja til konkurranseutsetting av offentlige tjenester. En lang rekke eksempler viser at kommuner kan tilby mer og bedre omsorg ved å bruke konkurranse. Det er sentralt for FrP at kommunen fortsatt skal være ansvarlig for at tjenestene blir levert, men at frivillige organisasjoner, private og andre kan utføre tjenesten. Dette er også med på å sikre valgfrihet for den enkelte bruker, som gjennom konkurranse kan velge ulike tilbydere.

10) Bestemmelsene om arbeidstagers rettigheter ved virksomhetsoverdragelse er nedfelt i Arbeidsmiljøloven. Etter Fremskrittspartiets oppfatning ivaretas arbeidstagers interesser på en god måte i lovens gjeldende bestemmelser.

11) Ja, Fremskrittspartiet er for å etablere en nasjonal minstestandard for sosialhjelp.
Sosialhjelpssatsene bør være normerte og tilnærmet like over hele landet, og finansieres av staten. Sosialhjelp skal kun fungere som en midlertidig ytelse, og ikke noe folk skal leve av over lang tid.  Fremskrittspartiet vil at det stilles krav om deltakelse i kvalifiseringsprogram eller annen aktivitet for mottakere av økonomisk sosialhjelp.

12) Det er i deler av Norge behov for sosial boligbygging.  Dette er i utgangspunktet en kommunal oppgave.  Både Husbanken og Kommunalbanken har en rolle i finansieringen av den sosiale boligbyggingen.

Likestilling

Vil partiet:

- gi far (medforelder) fullt ut selvstendige opptjeningsrettigheter i forbindelse med foreldrepermisjon og foreldrepenger?

- utvide foreldrepermisjonen med full lønn til 52 uker og lovpålegge likere deling mellom mor og far?

- lovfeste rett til to uker lønnet omsorgspermisjon i Arbeidsmiljøloven i forbindelse med fødsel og adopsjon?

Svar:

13) Fremskrittspartiet tror på likeverd mellom mennesker.  Begrepet likestilling må ikke brukes for å begrunne innføring av diskriminerende særordninger, som at fortrinn gis til kvinner gjennom kvotering. I dette ligger det implisitt en forutsetning om manglende likeverd mellom kvinne og mann.

Mange rettigheter har en økonomisk side, som innebærer at noen må betale for andres rettigheter.  Fremskrittspartiet er skeptisk til å utvide allerede gode ordninger, uten at de økonomiske konsekvenser er grundig utredet.

14) FrP mener å lovpålegge deling av foreldrepermisjon er en utidig inngripen i folks privatliv, og en underkjennelse av foreldre flest sin evne til å bestemme over eget liv. Det er foreldrene selv som er best til å bestemme dette.

15) Fremskrittspartiet ønsker ikke å lovfeste to ukers lønnet omsorgspermisjon (for far) i forbindelse med fødsel og adopsjon.  Behovet for fritid i forbindelse med fødsel og adopsjon kan imøtekommes gjennom individuelle avtaler.

Nei til sosial dumping – ja til et seriøst arbeidsliv

Vil partiet:

- at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alle som jobber i Norge og i norsk territorialfarvann?

-  utvide innsynsretten for tillitsvalgte i forbindelse med krav om allmenngjøring?

-  støtte ordningen med solidaransvar og videreutvikle denne ordningen?

- gå inn for en egen lov for å regulere franchisevirksomhet?

- styrke arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven for å hindre omgåelse av bestemmelsen?

Svar:

16) Fremskrittspartiet vil vise til gjeldende lovverk og de avtaler som er inngått mellom partene i skipsfarten. Norsk skipsfart blitt betydelig svekket og flere rederier har truet med utflagging. Det er under dagens regjering knyttet stor usikkerhet til fremtidens rammebetingelser. Fremskrittspartiet ønsker ikke å bidra til tiltak som kan svekke norsk skipsfart.

17) Fremskrittspartiets stortingsgruppe behandlet i juni 2009 Lov om endringer av almenngjøringsloven Ot. Prp. Nr. 88 (2008-2009).  I det vesentlige støttet Fremskrittspartiet regjeringens lovforslag.

Fremskrittspartiet har støttet allmenngjøring som et middel for å bekjempe sosial dumping. Selv om partiet har støttet allmenngjøringen har denne støtten ikke vært ubetinget. FrP er imidlertid motstander av at tillitsvalgte skal gis oppgaver som hører hjemme hos offentlig myndighet.

18) FrP er motstander av å innføre solidaransvar. Det vil være en urimelig byrde for en bedrift å være ansvarlig for lønn og feriepenger hos underleverandører. Det vil også være svært vanskelig for små- og mellomstore bedrifter å føre kontroll med underleverandørenes lønnsutbetalinger.

FrP er opptatt er for konkurranse i arbeidsmarkedet, men denne konkurransen blir ødelagt om useriøse bedrifter lar arbeidstagere fra nye EU-land jobbe med for lave lønninger. I verste fall vil lønnsnivået endre seg for store deler av befolkningen og mange norske arbeidstakere vil kunne miste arbeidet. En situasjon der norske arbeidere nærmest blir utkonkurrert av arbeidstakere fra EI-land kan ikke FrP akseptere.

19) Fremskrittspartiet vil ikke motsette seg at det fremmes et lovforslag som regulerer franchisevirksomhet, men finner ikke å kunne forskuttere noen standpunkter før lovforslaget foreligger.

20) FrP er stolte av at Norge har en streng arbeidsmiljølov. Arbeidstagere skal ha beskyttelse for useriøse arbeidsgivere. Nye regler som innføres for å gi mer sikkerhet for arbeidsgivere må vurderes, men det må sikres at ikke nye regler fører til et statisk arbeidsmarked som ikke er tilpasset en moderne fremtid.

EUs postdirektiv

Vil partiet:

- utsette innføringen av EUs 3. postdirektiv?

- utrede konsekvensene av å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen mot dette direktivet?

Svar:

21) FrP vil ikke gå inn for å utsette EUs 3. postdirektiv. En utsettelse vil kunne medføre at andre land kan gjennomføre samme sanksjoner ovenfor oss som vi gjennomfører innenlands. Dette vil bety at de posttjenester vi leverer i blant annet Sverige vil kunne opphøre.

22) FrP ser pr. dags dato ikke behov for å utrede bruken av reservasjonsretten overfor dette direktivet.

Forsvar kollektive avtaler og streikeretten

Vil partiet:

- forsvare landsomfattende tariffavtaler?

- forsvare den sentrale lønnsdannelsen?

- gå imot begrensninger i streikeretten?

- støtte en utvidelse av skattefradraget for fagforeningskontingenten, ut over dagens nivå?

Svar:

 

23) FrP forsvarer avtale- og organisasjonsfriheten. Landsomfattende tariffavtaler kan under skiftende økonomiske forhold snarere fremskynde oppsigelser og nedleggelser fremfor å tjene arbeidstagernes interesser. På samme måte som bedrifter under gode tider bør ha anledning til å premiere ansatte på alle nivåer, bør også arbeidsgivere og arbeidstagere kunne avtale lavere lønnstillegg om bedriften sliter økonomisk. Det er uansett partene i arbeidslivet som må forhandle frem slike avtaler. Prinsippet om at det er partene i arbeidslivet som avgjør dette bør ikke endres.

24) Se over.

25) FrP forsvarer streikeretten. Streik og lockout lovlige og grunnleggende demokratiske virkemidler i en arbeidskonflikt. FrP er åpen for å vurdere innstramminger i streikeretten for statlige monopoler, der streiker utelukkende rammer tredjepart med uforholdsmessig ulempe.

26) FrP vil gi skattelette til alle lønnsmottakere, spesielt de med lavere og midlere inntekter. FrP støtter ikke at arbeidstagere skal få skattelette basert på om de er medlem av en fagforening eller ikke.

Styrk arbeidsmiljølovgivningen

Vil partiet:

- begrense adgangen til midlertidige tilsettinger i forhold til dagens situasjon?

- styrke dagens bestemmelser om arbeidstid/overtid i arbeidsmiljøloven?

- regne arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser som yrkesskade som gir rett til yrkeskadererstatning?

- utvide ordningen med regionale verneombud?

- lovfeste retten til bedriftshelsetjeneste for alle arbeidstakere?

Svar:

 

27) En midlertidig ansettelse er for mange veien inn til arbeidslivet og en fast stilling. Å få kontakt med arbeidslivet gir erfaring og muligheter for fast arbeid. FrP ønsker derfor større fleksibilitet rundt bruken av midlertidige ansettelser for å sikre økt sysselsetting. Samtidig ser FrP faren for at midlertidige stillinger kan misbrukes, og at det derfor er viktig med regler som hindrer misbruk. Midleritidige stillinger skal ikke på noen måte erstatte faste stillinger.

28) FrP mener at det bør være større grad av fleksibilitet for individuelle avtaler når det gjelder arbeidstid og overtid. Spesielt i privat sektor kan det oppstå situasjoner hvor det i perioder kan være behov for større arbeidsinnsats i en begrenset periode enn det loven i dag tillater.

29) FrP imøteser mer dokumentasjon og faglig gjennomgang av dette spørsmålet. Det er viktig å få mer fakta på bordet spesielt relatert til yrkesskader i kvinnedominerte yrker.

30) Regjeringen har nylig sendt et forslag på høring om utvidelse av ordningen med regionale vernombud. Dette er en sak FrP skal vurdere når den kommer til Stortinget.

31) Helse- og omsorg er et offentlig ansvar som skal finansieres av staten. Dagens underfinansiering av helsevesenet har ført til at flere bedrifter har vært nødt til å tegne bla helseforsikringer mv for sine ansatte. Bedriftshelsetjeneste er et gode for arbeidstakerne, men som alle goder er også dette et gode som noen må betale for. FrP mener det er urimelig å pålegge små virksomheter å betale for en egen helseordning for sine ansatte.

Utdanning - Livslang læring

Vil partiet:

- sikre en ordning med finansiering av livsopphold for voksne ved etter- og videreutdanning?

- bidra til en ordning med kompetansetillitsvalgte?

- lovfeste rett til lærlingplasser og opplæringsplasser etter videregående kurs trinn 2?

- styrke den offentlige enhetsskolen ved å gå imot en økning i privatskoletilbudet?

Svar:

32) Finansiering av utgifter forbundet med etter- og videreutdanning for arbeidstakere er i dag en sak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. FrP er opptatt av å sikre økt kompetanse i arbeidslivet og vil vurdere tiltak for å oppnå dette.

33) Spørsmålet om kompetansetillitsvalgte er et helt nytt vedtak fra LO. Tillitsvalgtes funksjoner er nedfelt i hovedavtalen og er i utgangspunktet et spørsmål som behandles av partene i arbeidslivet.

34) FrP vil opprettholde og videreføre ordningen med tiltaksplasser, og også legge forholdene bedre til rette for lærlinger. En lovfestet rett til lærlingeplass er en oppkonstruert problemstilling all den tid det er avhengig av at det er bedrifter som har ledig kapasitet. Staten kan ikke vedta at det skal være ledige lærlingeplasser i næringslivet.

35) Trass økte bevilgninger til den offentlige skolen har resultatene blitt dårligere. Dagens skolepolitikk har spilt fallitt. FrP tror på at valgfrihet og konkurranse i seg selv vil føre til en bedre skole. Dagens finansieringssystem gjør at det bare er de rike foreldre som har råd til å velge alternativer til den offentlige skolen. FrP vil innføre fritt skolevalg, der elever selv kan bestemme om de vil gå på en privat eller offentlig skole - og der begge alternativer skal være fullt finansiert av staten. Slik fjerner vi dagens klasseskille og innfører konkurranse mellom de offentlige og private skolene.

Nærings- og samferdselspolitikk

Vil partiet:

- arbeide for økt bruk av naturgass i Norge, både til energi- og industriformål?

- sikre langsiktig industrikraft til konkurransedyktige priser?

- bruke det statlige eierskapet som et aktivt virkemiddel i næringspolitikken?

Svar:

 

36) Ja, FrP vil legge til rette for økt bruk av naturgass til innenlandsk verdiskaping og i husholdningene, samt for bruk av gass som drivstoff for samferdselssektoren. Hovedinfrastruktur for naturgass må være et offentlig ansvar på linje med strømnett, stamveier og lignende. Gass er en viktig og miljøvennlig energikilde som kan sikre økt sysselsetting og lavere forurensing.

37) Ja. FrP mener dagens regjering har brutt sine lovnader om å sikre et nytt industrikraftregime. Stabil og rimelig energiforsyning er grunnleggende for utviklingen av et moderne velstandssamfunn.

Fremskrittspartiet vil legge til rette for at Norge skal forbli en energistormakt, hvor energisektoren forblir en viktig del av vårt næringsliv. Den vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskaping og god levestandard. Dette vil også komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom tilgang til energi til en fornuftig pris.

38) Politisk overstyring av bedrifter hemmer langsiktig tenkning og verdiskaping. Når det offentlige både skal overvåke, regulere og tjene penger på det samme markedet, vil det dessuten skje en rolleblanding. Det er derfor et siktemål i FrPs økonomiske politikk å redusere det offentlige eierskapet. Det offentliges eierskap må enten ha en finansiell eller politisk begrunnelse, og eierskapet må organiseres slik at det blir et skille mellom politikk og profesjonell eierskapsforvaltning.

Klima og miljø

Vil partiet:

- forplikte seg til nasjonal oppfølging av nye internasjonale klimaavtaler?

- øke bevilgningene til kollektivtrafikk for aktivt å redusere privatbilismen?

- støtte forpliktende planer og målsettinger for økt utbygging av fornybar energi?

Svar:

39) Miljøpolitikken preges i stor grad av store visjoner og mange løfter, men liten gjennomføringsevne. Store arealer vernes uten at det følges opp med tilhørende planer for forvaltning. Stadig flere miljøavgifter innføres uten at inntektene brukes til miljøformål. Det loves store utslippsreduksjoner av CO2, uten at man snakker realistisk om hvilke tiltak som skal bidra til dette, og hva det vil koste. Nye, strenge, særnorske miljøkrav skaper usikkerhet for norsk næringsliv og industri, og kan resultere i at disse flagger ut til land med lavere miljøkrav. Det er verken Norge eller miljøet tjent med. Skal norsk industri være et forbilde må norsk industri faktisk eksistere. FrP mener derfor må det føres en politikk som oppfordrer til miljøvennlig handling, fremfor en politikk basert på tvang. Internasjonale miljøutfordringer må løses gjennom internasjonale avtaler, ikke gjennom særnorske forbud og avgifter. Lokale miljøutfordringer krever derimot lokale tiltak og et regelverk for håndhevelse. Fremskrittspartiet vil føre en miljøpolitikk basert på konkrete tiltak – ikke bare ha symbolske og høye målsetninger.

40) Norges infrastruktur har gjennom årtier blitt neglisjert av skiftende regjeringer. Tiden er derfor ikke inn for å redusere bevilgningene for å hindre privatbilisme. Uten privatbilen stopper Norge. Kollektivtrafikk er likevel et viktig tilbud, spesielt i og rundt de store byene.

Vi er avhengig av å trappe opp investeringene til samferdselsformål, også med tanke på å legge til rette for privatbilisme. FrP tror ikke at folk kjører bil for moro skyld, men at folk kjører bil fordi de må. Buss vil aldri bli et alternativ for travle småbarnsforeldre.

FrP har også merket seg at mange tvinges til å kjøre bil på grunn av dårlige kollektivtilbud, herunder fra NSB som i relativt beskjeden grad klarer å få togene til å holde rutetider. FrP ønsker at det foretas et betydelig løft for å bedre norsk infrastruktur ved utbygging av veier.  Dette vil også gi store fordeler for kollektivtransport på vei. FrP ønsker også å satse på jernbane, i erkjennelse av at jernbanen spiller en viktig rolle i norsk samferdsel.

41) FrP ønsker en langt kraftigere satsing på fornybar energi. FrP har etterlyst en egen stortingsmelding om norsk vannkraftpolitikk, men har blitt nedstemt av regjeringspartiene. FrP vil ha en forpliktende satsing som innebærer modige valg. Det er et stort potensial i vannkraft, småkraft samt opprusting av eksisterende vannkraftanlegg.