Fra usikkerhet til stødig prioritering

Så står vi på nytt i overgangen fra et år til et annet. Man kan spørre seg hvilken betydning det har at vi skifter årstall, men det gir i alle fall muligheten til å tenke over hvilken lærdom vi har av det gamle som kan brukes inn i det nye.

Uroens år

2011 har vært et år preget av usikkerhet og uro, både i inn- og utland. 2011 har vært preget av hendelser som tsunamier i Japan og atomlekkasje, sultkatastrofer, den arabiske våren, flommen i Gudbrandsdalen og euro- og finanskrisen.

22. juli

Sterkest av alle inntrykk fra det gamle året vil nok for de fleste i Norge være 22. juli, med angrepene på regjeringskvartalet og Utøya. Vi vil aldri glemme det grusomme som skjedde. Våre tanker går fortsatt til de etterlatte, og til de som har tunge minner å bære på.

Selv om en nasjonal tragedie får, og skal få stor oppmerksomhet, skal vi likevel ikke glemme alle andre som også bærer på sorg og tunge minner. Dette i den forståelse at alle mennesker har det samme menneskeverdet. Det er dette vi som nasjon har samlet oss rundt i tiden etter 22. juli. I dette ligger verdiene om ytringsfrihet, demokrati og åpenhet.

Ved inngangen til 2012 har vi fått stryket troen på, og identiteten til, grunnleggende demokratiske verdier. Blomsterhavet og engasjementet fra en samlet nasjon viste at når det gjelder har vi fortsatt evnen til å samle oss, til å bry oss, til å stå opp for det vi tror på. Det er et godt tegn.

Det beste i Norge?

Rundt Norge herjer finans- og eurokrisen. Likevel har Norge en stor formue, vi kåres til det mest demokratiske landet i verden, vi er stadig høyt opp, og gjerne best på kåringer om det rikeste/velstående landet.

Vil det vare? Vil vi få stigende arbeidsledighet? Vil oljeformuen svekkes? Vil boligprisene rase? Hva skjer med renta? Alt dette er spørsmål vi ikke vet svaret på. Alt vi vet, er at på en eller annen måte merker, og vil vi merke denne uroen i særlig europeisk økonomi.

Nittedal – en skånet oase?

I en tid med uro rundt oss er Nittedal og Romeriksregionen i vekst. En vekst som gjør at det stadig stilles nye krav til alle kommunale tjenester. Det kreves stadig bedre veiløsninger, flere barnehageplasser, flere skoleplasser, flere og bredere pleie- og omsorgstjenester.

Det store spørsmålet er om Nittedal kommune er rustet for å møte disse utfordringene. Hvordan skal man finansiere alle nye behov? Kommuneøkonomien i Norge er generelt sett allerede presset, i tillegg kommer nye behov, og et økt press fra verden rundt oss.

Dette er ikke et forsøk på å svartmale, men en situasjonsbeskrivelse som handler om at 2011 faktisk har vært usikkerhetens år til tross for at Norge på mange måter ”er på topp”. Det ingen helt sikkert kan svare på er hva 2012 vil bringe. Det er da starten på et nytt år er en glitrende mulighet til å tenke gjennom hva man vil. Alt henger rett og slett sammen med alt.

Valgets kval

Da må det rett og slett prioriteres. Det må prioriteres hva som er viktigst, og hva som må vente. 2011 var også et valgår. I valgår er ofte valgløftene mange – og dyre. Etter at velgerne hadde avgitt sin stemme, og vippepartiene hadde tatt sitt valg – ble det nytt skifte i Nittedal. 2012 blir det første året, hvor de må vise at alle valgløftene holder mål. Vil man kunne håndtere lovnadene om både for eksempel kulturhus, ny kirke, nye krav til lærerdekning, kravene til lokal kjøkkendrift, økt fokus på sykehjemsplasser og så videre samtidig som man sørger for en god iverksetting av regjeringens samhandlingsreform, uten at brukerne av tjenestene opplever at de blir kasteballer i systemet?

Alle disse kravene, med flere, vil skape betydelig økt press på en kommuneøkonomi som kun er i balanse. Det er altså ikke stort rom for store utskeielser eller kostnadsøkninger uten at man må gjennomføre kutt på andre områder eller øke gjeldsbelastningen betydelig.

En løsning man fort kan se for seg er dessverre eiendomsskatt, men dette bør også være å fraråde i og med den uro vi registrerer rundt oss. Det offentlige, enten det er kommune eller stat, må i usikre og vanskelige tider stimulere til vekst. Da er ikke skatter og avgifter den beste veien å gå.

Da blir spørsmålet hvordan prioriteringsrekkefølgen blir. Jeg håper denne kan baseres på troen på enkeltmennesket, på at det er de grunnleggende tjenestene til innbyggerne som skal prioriteres, så som helse og skole. 2012 bør derfor være året hvor vi tar i et tak for å videreutvikle det gode arbeidet i Nittedal kommune, basert på at vi ser den enkeltes behov og raskt og effektivt sørger for god behandling av den enkelte. Det kan med dette være at enkelte gode formål kommunen støtter opp om må vike på kort eller lengre sikt.

Ombudet

Det er derfor vi har demokratiet. Det politiske apparatet skal sørge for at det blir gjort prioriteringer. Prioriteringer som er til det beste for de som har behov for grunnleggende tjenester. Det være seg innen skole, eldreomsorg, eller å sørge for at det er rent vann i springen.

Som politiker er min fremste rolle å være ombud for den enkelte innbygger. Det innebærer at jeg alltid vil ta tak i saker som betyr noe for folk flest, saker som er kommunens kjerneområde. Saker som berører den enkeltes liv og helse. I denne sammenheng har 2011 vært et viktig år i å gi oss alle sammen noen tankevekkere og forsterket verdifokus. Så skal i alle fall jeg gjøre mitt for at 2012 skal være et år hvor Nittedal gjør prioriteringene som er til det beste for folk flest.

Godt Nytt År!