Fremskrittspartiet og EU
Leder i Kristiansund Sosialistisk Venstreparti, Viggo Jordahl spør meg i Tidens Krav hvorfor FrP ”nekter” å ta stilling til EU-spørsmålet. Jeg skal gjerne svare ham. Av spørsmålsstillingen er det tydelig at han er i villrede hva en folkeavstemning (referendum) er. Han tror partiene er like sentrale i en folkeavstemning som i et vanlig valg. Det stemmer ikke. I en folkeavstemning er det folket som skal ta standpunkt til ett bestemt spørsmål, uavhengig av hvilket parti de tilhører.
Når Stortinget velger å benytte en folkeavstemning, er det nettopp i spørsmål der partiskillelinjer er uegnet som politisk verktøy. I EU-spørsmålet er det både ja- og nei-folk i alle partier. Bare i SV, Høyre og Senterpartiet har medlemmene og velgerne klare flertall for den ene eller den andre siden.
Det har vært 6 folkeavstemninger i Norge. I 1905 to, først om vi ville ha unionsoppløsning med Sverige, så om republikk eller kongedømme. I 1919 var temaet om salg av brennevin skulle forbys. Salg ble forbudt. I 1926 samme tema. Forbudet ble opphevet. De to siste folkeavstemningene i 1972 og 1994 var om medlemskap i EF/EU. Arbeiderpartiet var regjeringsparti ved begge disse folkeavstemningene. Henholdsvis Trygve Bratteli og Gro Harlem Brundtland var regjeringssjefer, begge var for norsk medlemskap av EU, begge tapte.
En ny beslutning om medlemskap i EU må foretas ved en ny folkeavstemning. FrP respekterer at folket skal bestemme - ikke partiene. Det er det de andre partiene kaller ”populisme”. Det er saklig debatt om medlemskap på tvers av partigrenser som er interessant og viktig - ikke at enkelte partier setter sine velgeres standpunkt under press. Folkeavstemning er det ultimative demokrati og bør være uavhengig av partipisker. Dette bør SV kunne forstå. I FrP er det både EU-tilhengere og EU-motstandere, slik som alle partier. Debatten innad og utad i partiene bør handle om saken, ikke om hva landsmøtebeslutninger og partiprogram sier.
Viggo Jordahl siterer fra FrPs handlingsprogram, og kritiserer formuleringer om å knytte Norge tettere til Europa og overnasjonale løsninger om sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk, kriminalpolitikk, frihandel, felles konkurranseregler og menneskelig frihet. Han undertegner som leder av Kristiansund SV, så motforestillingene må være partiets og ikke hans personlige. Angående sikkerhetspolitikk vet vi han er tilhenger av et parti som ble grunnlagt på å få Norge ut av NATO og kutte vår vestlige militære sikkerhetsforankring under den kaldeste perioden i den kalde krig. Det var - og er - ikke en glup ide. Det var uansvarlig, og kunne satt vår nasjonale sikkerhet på spill.
At SV ville knytte økonomien vår nærmere til den kommunistiske blokken var heller ikke klokt. Vi så tilstanden den økonomien var i da det kommunistiske system gikk i oppløsning. Men at SV fremdeles er imot å knytte vår økonomi til de landene vi har - og har hatt - det meste av vår eksport til og import fra er overraskende.
Det er også overraskende at SV er mot å knytte Norge nærmere til EUs miljøpolitikk. Den er mer avansert enn vår egen. Det overrasker at partiet er mot samarbeid med EU om kriminalpolitikk og menneskelig frihet. Er det gamle foreldede sosialistiske reflekser som gjør seg gjeldende? Med den bakgrunnen SV har, er det ikke overraskende at Jordahl ikke forstår at en folkeavstemning er noe annet enn snever sosialistisk partipolitikk. I en folkeavstemning respekterer vi et folkeflertall på tvers av partiene, og ikke hva partiledelsene måtte mene om saken. Det forstår FrP.
SV fortoner seg mer og mer som en politisk museums gjenstand fra den kalde krigens dager. Velgerne bør plassere partiet der det nå hører hjemme: På et politisk museum.
Steinar Berge
Bystyremedlem Kristiansund FrP