Frp, Hedmark og landbruk

Frps landbrukspolitikk og distriktspolitikk er under stadige usaklige angrep, tolkninger og analyser. Her kommer partiets egen, og dette kan ikke gjøres uten noen historiske refleksjoner.
Siden Gunhild Øyangen fra Ap var landbruksminister i begynnelsen på 90 tallet, som bla. oppmuntret til større produksjonsenheter, har nedgangen i antall gårdsbruk vært dramatisk. Denne negative utviklingen har forstsatt med Sp i regjering og har i de siste 10 åra resultert i 21.500 nedlagte gårdsbruk.
Makten til matvarekjedene har blitt vesentlig forsterket med både Rimi- og Rema-eiere som milliardærer. En kilo poteter levert Rema på Flisa, får bonden 2 kr for. Samme varen selges ut for 12 kr. Sammen med en generell kostnadsøkning med rødgrønt styre siden 2005 på 2,9.milliarder kr(!), i hovedsak på kunsgjødsel, diesel og kraftfor, gjør bonden til vår tids moderne husmann. At bøndene i tilegg betaler 250 millioner kr i formueskatt, forsterker dette bildet.
I 2006 søkte en familie på 4 fra Oslo konsesjon på et stort og drivverdig slektsgårdsbruk på Åsnes Finnskog. Formålet var å bosette seg der, starte egen virksomhet, resturere gårdsbruket og infrastruktur i nærområdet for millioner av kroner. Åsnes kommune, som har store utfordringer med fraflytting, sa i likhet med Fylkeslandbruksstyret ja til konsesjon. SPs landbruksminister Lars Peder Brekk, overkjørte de lokale forvaltningsorganene og sa nei til konsesjon etter anbefaling fra Statens Landbruksforvalting. Begrunnelsen var at eierformen var A/S.
I Sverige og Finland er guidede turer med snøscooter og annen scooterrelaterte aktiviteter tilatt. Dette genererer millioner av inntekter til distriktene og har avgjørende betydning for turist og reislivsbedriftene. I Norge har lov om motorferdsel, som forbyr scootersafari, vært et hån mot norske reiselivsbedrifter og hele distrikts-Norge, iverksatt av SV og urbane naturvernere i Oslogryta. Samme med rovdyrforvaltningen, som blir styrt fra teoretikere i miljødepartementet.
Dette er eksempler som skiller dagens landbrukpolitikk og hva vi ønsker. Vi vil fjerne formueskatten og begrensninger i eierform med et pennesstrøk. Vi vil at k ommunene selv må få lov til å bestemme om de vil ha snøscooterkjøring i sin kommune. Vi ser på ulven som et skadedyr, som ikke har en naturlig plass i den norske fauna, og skal ikke regnes med i den norske rovdyrforvalting, og skal etter landsmøtevedtak utryddes.
Vi vil at rammevilkårene for egenproduserte varer, også alkoholholdige med lokalt preg, som cider, vin, øl, brød og kjøttprodukter, liberaliseres. Disse varene kan selges direkte til kundene. Dette kan også ha positive vrkninger på grensehandelen med Sverige i Norges favør.
Vi vil gi en generell skatte- og avgiftslette på anslagsvis 20 milliarder kr. I tilegg til en bompengefri bedring av samferdsel. Disse tiltakene vil også komme landbruket og distriktene til gode.
Vi vil åpne for tilgang til internasjonale markeder, gjennom gjensidige handelsavtaler.
Vi vil fjerne det såkalte urbaniteteskriteriet. (Hedmarkskommunene betaler nesten 50 millioner hvert år til de største byene i form av en sosialavgift.)Det betyr at bla. Folldal kan bruke over 1 million ekstra på sine innbyggere.
Vi vil ikke, som noen hevder," åpne grensene" for all handel med landbruksprodukter. Alle handelsavtaler skal selvfølgelig være gjensidig med de landene vi skal handle med.
Vi i Hedmark vil etter vårt årsmøtevedtak arbeide for en mer behovsprøvd fordeling av landbruksoverføringene. Vi ser det som unaturlig at store landbruksforetak som for eksempel Det Norske Kongehus skal ha landbruksoverføringer. Da er det bedre kanalisere denne til for eksempel fjellregionen og de som har yrket sitt i landbruket. Det står ingenting i vårt handlingsprogram om at vi vil fjerne landbruksstøtten, men vi reduserer den i takt med de øvrige tiltakene som vi foreslår, dvs. reduksjonen balanserer med den positive effekten våre forslag gir.
Landbruket er en stor og viktig næring i Hedmark, som syselsetter over 5000 personer. I tilegg kommer berørte næringer som bla. næringsmiddelbransjen.Vi vil ikke sitte og se på at den negative trenden med økt fraflytting og håpløse rammevilkår fortsetter. Derfor er det på tide med en omlegging, nytenkning og omprioritering av landbrukspolitikken. Dette vil også ha stor betydning for distriktene i Hedmark. Vi tror det blir tyngre å gå i fjøset i Hedmark hvis HAM-KAM rykker ned, enn med en ny og vitalisert landbrukspolitikk fra Frp. Vi vil gi landbruket og landbruksnæringen stoltheten tilbake, uavhengig av almisser fra staten. Frps stortingkandidat fra Hedmark er garantistene for dette.
Kommentar
John Holen,
politisk nestleder Hedmark Frp