Grunnskolen
Fremskrittspartiet ser at de viktigste årene i et barns utvikling er de første skoleårene. Det er da grunnlaget for hva og hvem man blir senere i livet legges, og dette må gjenspeiles i hvordan skoleverket legger til rette for den enkelte elevs utvikling.
Hver elev er et unikt individ, og det må derfor gis størst mulig valgfrihet til den enkelte og dennes foresatte, samtidig som man ivaretar de grunnleggende opplæringsbehov alle har.Vi vil ha fleksibel skolestartalder, dog skal barn starte i skolen senest som 7-åringer. Grunnopplæringen skal være fleksibel og tilpasset kunnskapsnivået til den enkelte elev, også hva gjelder klassetrinn. Opplæringen skal tilpasses slik at den enkelte elev får best mulig faglig utbytte av opplæringen.
For å fremme faglig og sosial progresjon hos hver enkelt elev vil vi innføre utvidet skoledag med en lengre pause midt på dagen der det serveres skolemåltid. I tillegg vil vi vektlegge fysisk aktivitet i skolen for å fremme trivsel, helse og sosial tilhørighet for alle.Vi vil i sterkere grad vektlegge basisfag som er fundamentale for elevens videre utvikling, og for at de i voksen alder skal kunne fungere i det norske og det internasjonale samfunnet. Gode kunnskaper i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og IKT, samt forståelse av det norske verdisyn og samfunn, vil bli stadig viktigere i en internasjonal verden.
Gjennom karaktersetting i orden og oppførsel fra tredjeklasse, og i grunnleggende fag fra femteklasse, vil den enkelte elev og dennes foresatte på en enkel og lettfattelig måte kunne følge den sosiale og faglige utviklingen. Ved å ha en slik tilbakemelding vil man på et tidlig tidspunkt kunne se hvor den enkelte har sin styrke og bygge opp under dette, samtidig som man tidlig kan sette inn ekstra ressurser der det er nødvendig.Eleven er den viktigste ressursen i norsk skole, og må behandles deretter. Vi ser det derfor som naturlig at man kan få nivåbasert opplæring i hvert enkelt fag, slik at man ikke sløser bort den enkelte elevs ressurser. Den viktigste ressursen i norsk skole etter eleven er læreren.
De skolene som lykkes med kunnskapsbygging, er preget av god ledelse. Det må derfor legges til rette for økt fokus på skoleledelse og klasseledelse. Med brukerstyrte skoler vil handlingsrommet til den enkelte skole og den enkelte lærer øke, og det vil gi rom for et mangfold av pedagogiske opplegg som gir konkurranse mellom skolene om å oppnå best resultater.Det må være åpenhet om resultatene i skolen, og tilrettelegges for at skoler kan sammenligne resultater og utveksle erfaringer, med sikte på å bli enda bedre.
Vi vil øke foresattes innflytelse i skolen, da de representerer en uutnyttet ressurs. Som et ledd i dette arbeidet må Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) sikres en uavhengig rolle, og ikke være underlagt departementets instruksjonsmyndighet.
Det er mange grupper og enkeltpersoner som har et brennende engasjement for norsk skole, og gjerne vil være med på å videreutvikle denne. Vi vil derfor åpne for frivillig arbeid også i skoleverket, der man kan dra nytte av all den kunnskap og kompetanse som finnes i samfunnet. Et meget godt eksempel er alle de enkeltpersoner og grupper som allerede har laget frivillige tilbud om leksehjelp.Hver enkelt skal være godt forberedt og rustet til sitt videre liv ved endt grunnskole, og vi er derfor villige til å ta de grep som er nødvendige for å sikre dette.
Fremskrittspartiet vil:
- utvide skoledagen og innføre fleksibel skolestartalder med seneste skolestart ved syv år
- innføre et skolemåltid i norsk grunnskole for å gi elevene nødvendig påfyll og stimulans til god innsats resten av den utvidede skoledagen
- at karakterer skal settes i forhold til objektive faglige prestasjoner, slik at alle parter i skolen kan få en god måling av læringsresultatene
- innføre karakterer i alle grunnleggende fag, fra og med femte klassetrinn, som bygger på nasjonale prøver i tillegg til prøver utarbeidet av skoleeier
- gjenintrodusere begrepene høflighet og dannelse, folkeskikk og disiplin i norsk skole, gjennom bruk av karakterer i orden og oppførsel fra og med tredje klassetrinn
- sikre at elevene er bevisst sitt valg av videre opplæring gjennom en forsterket ordning rundt dagens utdanningsvalg
- sikre og styrke elevenes fysiske aktivitet gjennom en større satsing på gym for å stimulere til bedre helse gjennom hele livet
- avskaffe obligatorisk skriftlig sidemålsopplæring og eksamen, og tilby dette som valgfag til interesserte
- forsterke rådgivningstjenesten i grunnskolen
