HVORFOR SVEKKES LOKALDEMOKRATIET?
Budstikka skriver at det er veldig overraskende at partidemokratiet dør. Ja de gamle partiene er halvert siden 1980, mens FrP har vokst jevnt og trutt og er fordoblet siden 2000 i Akershus og Asker/Bærum, tredobling i Eidsvoll og Ullensaker. FrP i Bærum hadde i 2009 sitt beste år noensinne med 120 nye medlemmer. I Bærum og Skedsmo har de økonomiske og sosiale strukturer bidratt til at Høyre og Arbeiderpartiet har opprettholdt sine hegemonier. Det skyldes selvsagt også en god innsats i partiapparatene, men som Budstikka skriver er de betydelig svekket. Også de politiske ungdomsorganisasjonene er kraftig redusert nasjonalt og lokalt.
Men partiutviklingen i Asker og Bærum drives av nasjonale trender. Hvorfor skiller FrP seg fra de andre partiene med betydelig vekst, på 8 år har antall stemmer til FrP i Akershus gått fra 38.830 til 76.300 og hvorfor unnlater media å si noe om det i sine analyser?
For hundre år siden kom det folkelige engasjementet nedenfra: Språksak, avholdsrørsla og den kristne lekmannsbevegelsen med sterk opposisjon i periferien mot elitene i sentrum. Etter flere kulturmeldinger fra ulike regjeringer på 60- og 70-tallet har kulturutøverne fått statlig regi og penger og organiserer støtteaksjoner for det politiske etstablishment.
Tidlig på 90-tallet gjennomførte Kommunaldepartementet og KS ombudsprosjektet som kartla de politiske partienes arbeidsformer. Materialet viste at partiene bruker mesteparten av tiden på styringsfunksjoner med unntak av FrP som var og er ombudspartiet. Arbeiderpartiet var også et ombudsparti da det var 30 år gammelt og på vei oppover, men alle maktposisjonene har gjort partiet topptungt og styringsorientert.
Alle partiene på Stortinget har delt regjeringsmakt mellom seg, FrP har aldri sluppet til. Det å ha ansvaret for helsekøene, mangel på integrering av innvandrere og kollapsen i samferdselsstrukturen samtidig med opprettelsen av hundrevis av veibommer er eksempler på saksfelt som har gitt de gamle partiene betydelig slitasje og mangel på tillit fra folk flest.
Hver generasjon plikter å lære av fortiden og ta det beste med seg videre. FrP er et eklektisk parti. Arven etter Carl I Hagen er å identifisere seg med de som sitter nederst ved bordet og samtidig tro på enkeltmenneskets trang til frihet.
Det er klart at Ap og Høyre som historisk står på hver sin side i denne i verdikampen oppfatter FrP som en trussel, også de partnerne de har blant arbeidstakere, arbeidsgivere, organisasjoner, næringsliv og media. FrP er det eneste reelle opposisjonsparti i Norge – folk har problemer med å oppfatte forskjellen på Bondevik- og Stoltenbergregjeringer der små sentrumspartier tvinger Ap og Høyre til å føre den samme politikken. At FrP, Ap og H har 75-80% av stemmene nasjonalt og i Asker/Bærum er imidlertid ingen garanti for økt medlemsoppslutning – det er det bare FrP som står for, men ikke nok til å kompensere tilbakegangen i H og Ap.
Norges politiske historie viser at partiene må evne til å lytte og forstå de dypere strømninger som er i befolkningen og vilje til å slippe til nye ombudsmenn og kvinner som brenner for sine saker ellers dør partiene. Også pressen spiller en betydningsfull rolle i lokaldemokratiet. Så lenge vi har et flerpartisystem må media avspeile alle partier og bruke krefter på å forstå og formidle det som er typisk for dem. Bærum kommune har 10.000 ansatte og 6.000 årsverk. Partiene skal ivareta innbyggernes interesser og foreta beslutningene. Mange avgjørelser er delegert til administrasjonen som også iverksetter vedtakene. Skal den politiske rollen bestå og styrkes må media vise hvorfor vi har flere partier og slippe til store som små aktører. Hvilken forskjell gjør de ulike partier?
Sven Even Maamoen, gruppeleder Bærum FrP