La meg først slå fast, som de fleste nok har fått med seg, vår politikk ligger fast. Jeg tok opp spørsmålet om anerkjennelse av Hamas med regjeringen i stortingets spørretime den 21. mars 2007. Det var da Norge flørtet med Hamas som var en del av den palestinske samlingsregjeringen.
Den gang fikk vi slått fast at Hamas ikke har oppfyllt de krav som stilles til de. Krav som fortsatt gjelder.
Midt under et besøk på Gaza på onsdag så gir jeg et lenger radiointervju til NRK. Jeg får spørsmål om det ikke er et dilemma at vi ikke snakker med de som har kontroll på Gaza, nemlig Hamas. Ja, innrømmer jeg det er et dilemma. Og jeg sier at på lang sikt kan det være aktuelt med dialog, men da må kravene som stilles til Hamas innfris. Ikke minst må de anerkjenne staten Israel og avstå i både teori og praksis fra terror.
Hadde jeg vært smar, så hadde jeg startet med å liste kravene, og deretter snakket om mulig dialog. Å gjøre det motsatte var feil, særlig siden dette er et så følsomt tema.
Deretter valgt desken på NRK å spisse budskapet ytterligere og langt utover det jeg hadde sagt. Dette er innrømmet og beklaget fra NRK sin side, men skaden var skjedd. VG nett hadde på et tidspunkt en historie om at jeg ville forhandle med Hamas. Så et dårlig ordvalg fra min side skapte et svært uheldig budskap.
Mange medier kastet seg på NRK sin historie og sjekket ikke fakta, selv etter at de hadde mottatt en pressemeldig fra meg som presisterte vår politikk på området. Neste ingen journalister ringte meg for å sjekke fakta. Den gale historien var morsommere. NTB ringte prisverdig og ba om en oppklaring og sendte en dekkende artikkel.
Jeg har vært så lenge i denne bransjen at jeg burde visst bedre. Men jeg slutter nok aldri å bli overrasket over den enorme temperaturen i denne debatten. Og hvor vanskelig det er å komme med analyser og refleksjoner, uten at man blir slått til bakken og tvunget over i skyttergravene.
