Het krise - kaldt klima.

Verdensøkonomien opplever nå den mest omfattende og alvorlige situasjon på 80 år. Finanskrisen slo fort over i en realøkonomisk krise som har spredd seg over hele verden og som selvsagt også slår inn i norsk økonomi. Media er daglig full av meldinger om svikt i omsetning og nedbemanning, oppsigelser og konkurs. Nasjonale regjeringer og internasjonale sammenslutninger strever med krisepakker for å stoppe tilbakegang og stimulere økonomien. Samtidig har mange av verdens nasjoner og politiske ledere i uke 50 vært samlet til klimakonferanse i Poznan i Polen. Men verdens fokus er nå på håndtering av økonomiske utfordringer. Det gjør åpenbart klimaforkjemperne frustrerte og engstelige; de ser at den politisk skapte klimakrisen nå utfordres kraftig på oppmerksomhet og på prioritering hos politikere og hos folk flest.

Like før klimakonferansen i Polen åpnet ble det gjennomført en internasjonal spørreundersøkelse i 11 land og med 12.000 spurte. Hovedkonklusjonen er:

”There is both growing public reluctance to make personal sacrifices and a distinct lack of enthusiasm for the major international efforts now underway to battle climate change”.

Godt hjulpet av hjemlig media forsøker klimaforkjemperne å holde dommedagsprofetiene varme. På oppdrag fra Direktoratet forsamfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har Bjerknessenteret utført beregninger av fremtidig havnivåstigning       i Norge. TV 2 presenterer  resultatene slik: «Nå vet forskerne hvor mye havet vil stige i nesten hver vik i Norge».  Reaksjonen fra Willy Fjeldskaar, professor IRIS/Universitetet i Stavanger 10.12.2008 var klar:

”Bjerknessenteret presenterer det mest dramatiske scenariet som den eneste sikreprognosen. Så lenge prognosene for fremtidens havstigning er basert på et så tynt vitenskapelig grunnlag som det som presenteres av Bjerknessenteret, så bør det ikke tas hensyn til dette verken i kommuneplan eller andre steder.”

FNs klimakonferanse i Polen er nå avsluttet uten at de 192 deltakerlandene

har kommet så mye nærmere et felles syn på forpliktende utslippskutt. Det er neppe noen stor ulykke men snarere en viktig mulighet til å forhindre beslutninger uten effekt men med kolossale regninger.

Som budsjettene for 2009 er utgått på dato er også klimaforhandlingene basert på utdatert informasjon.

Forhandlingene i Poznan baserte seg på rapporten som ble lagt frem av FNs klimapanel i 2007 med date samlet inn i perioden 2000-2005. I den vitenskapelige verden har det vært en rivende utvikling i synet på klimautfordringen. Selvsagt har klimaforkjemperne videreutviklet og forsterket sitt budskap, men stadig flere kritiske røster høres.

Den danske professoren Bjørn Lomborg advarte i oktober 2008 mot det han mener er klimahysteri. TIME Magazine har kåret han til en av klodens hundre mest innflytelsesrike personer.  ”Det er hysteriet og overdrivelsene jeg kjemper mot. Det er slett ikke belegg for å si at klimaendringene betyr slutten på vår sivilisasjon.” Han sier dette om Koyotoprotokollen: ”avtalen er ekstremt kostbar i sin form. Dersom alle land oppfylte sine forpliktelser i avtalen resten av dette århundret, ville det føre til 0,15 grader mindre oppvarming til en kostnad av 180 milliarder dollar i året. Det er også spredt grov misinformasjon om effekten av dyre utslippskutt nå.”

Fra internasjonal omtale tar jeg med en annen henvisning: MIT Alfred P. Sloan Professor of Atmospheric Sciences Richard S. Lindzen: "There has been no warming since 1997 and no statistically significant warming since 1995."

Den økonomiske krisen verden nå befinner seg i har utløst enorme ressurser svært fort. Det gir selvsagt klimaforkjemperne fornyet optimisme. Det har sporet venstresosialister til kamp og Norges miljøvernminister er ingen unntagelse. ”Klima krisen er både dypere og mer alvorlig enn finanskrisen” sa Solheim i sin tale i Poznan. Han er av de sosialister som vil sluse krisetiltakene inn i klimakampen. Det vil være en økonomisk ulykke for folk flest verden over.

Faren som klimaforkjemperne representerer er fortsatt stor. Faren er basert på en nærmest religiøs politisk aksept fra mange partier av tvilsomme teorier, tvilsomme data og tvilsomme konklusjoner.

Mens verdens nasjoner nå må konsentrere seg om å møte utfordringene i økonomien bør tid brukes til å samle nye data oggjennomgår den økende motstand fra vitenskapelig hold mot IPCCs konklusjoner.

Stortingsrepresentant Arne Sortevik, FrP

Medlem av Transport- og Kommunikasjonskomiteen

Tlf : 23 31 31 06   Mobil: 909 45 038  Epost:arne.sortevik@stortinget .no