Hurtigruta, et apropos
Halve nasjonen fulgte med Hurtigruta fra Bergen til Kirkenes fra godstolene. Selvfølgelig måtte noen av kultureliten i Oslo syte over at programmet var langtrukket og lite kulturelt. Dem om det. De har gått glipp av poenget, som var å vise den fantastiske kysten langs landet vårt.
På siste møte før sommeren i Nordmøre Senioruniversitet ga statsviter, valgforsker og professor Frank Aarebrot forklaringen på denne TV-suksessen, og det flere uker før hurtigruteprogrammet ble sendt. Han pekte på at Harald Hårfagre ikke samlet Norge til ett rike ved slaget i Hafrsfjord i 872. Det han samlet var Nordvegen, eller Vestlandet og Trøndelag. Ottar fra Hålogaland utvidet Nordvegen da han utforsket kysten nordover i Troms og Finnmark, og endte i Bjarmeland ved Kvitsjøen i Russland. Ottar besøkte kong Alfred den store i Essex i England og berettet om sin reise. Han gjorde der et poeng av at han var nordmann fra Nordvegen og ikke viking. Vikingene kom fra Vika, som er området på Østlandet rundt Oslofjorden. Vikingene hadde nemlig et dårlig rykte i England. De stjal, brente ned bygninger og voldtok nonner på klostrene.
Det er engelskmennene med Norway og tyskerne med Norwegen som bruker rett navn, mens vi nøyer oss med Norge, noe som egentlig skyldes dansk talefeil. Stort bedre er heller ikke Noreg, sa Aarebrot. Dessuten pekte han på at Nordvegen, eller Vestlandet står for over 70 % av verdiskapningen i Norge og mesteparten av resten står Nord-Norge for. Det dreier seg om olje, gass, vannkraft, aluminiumsindustri, fiske, fiskeoppdrett verftsindustri turisme osv.
Tilbake til Hurtigruta. Nordvegen er kalt Norges riksveg nr. 1. Hva den har betydd for utviklingen på norskekysten når det gjelder næringsliv og bosetting må ikke undervurderes. Denne riksvegen har blitt truet med nedleggelse en rekke ganger - slik som midt på 1970-tallet. I den forbindelse utlyste Romsdalsposten en konkurranse der spørsmålet var: “Hvorfor hurtigrute?” Mitt bidrag ble tatt med i Pål Espolin Johnsens førsteutgave av boka “Hurtigruta” som kom i 1978 og lød slik:
Hvorfor hurtigrute?
- Hvilken riksvei går til veiløse utkantstrøk?
- Hvilken riksvei binder vår lange kyst sammen?
- Hvilken riksvei har vedlikeholdsfritt veidekke?
- Hvilken riksvei mangler overkjørte barn?
- Hvilken riksvei mangler farlige veikryss og farlige forbikjøringer?
- Hvilken riksvei mangler gjensnødde fjelloverganger vinterstid?
- Hvilken riksvei ødelegger ikke en eneste kvadratmeter dyrket jord?
- Hvilken riksvei viser turistene Norges storslåtte kystnatur?
- Hvilken riksvei passerer 10 byer uten støv og forurensning?
- Hvilken riksvei betyr mest for industri og bosetting i kystdistriktene?
- Hvilken riksvei klarer seg uten asfalt, snørydding, broer og tunneler?
- Hvilken riksvei klarer seg uten veivoktere og overvåkningspoliti?
- Hvilken riksvei mangler fartssyndere, fyllekjørere og trafikkinvalider?
Og likevel påstår man at hurtigruten ikke lønner seg!
Lønner ikke hurtigruten seg for befolkningen ig industrien i kyststrøkene? JO!
Men hurtigruten lønner seg ikke for dem som er så innskrenket at de bare oppfatter penger og verdier som passerer en billettskranke. Den lønner seg ikke for dem som ikke kan se ringvirkningene. Og kremmersjelene er i flertall. Derfor vil de nedlegge hurtigruten med simpelt flertall – på demokratisk vis – i Oslo!
Steinar Berge