Det samferdselspolitiske luftslottet

Soria Moria, høsten 2005: "All transport i Norge skal være trygg. Regjeringen vil styrke arbeidet med nullvisjonen, som sier at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken"

Status for de fem første måneder 2008: 106 omkomne i trafikken, 30 flere enn i fjor. Bare i mai omkom 25 personer i trafikken mot 20 i 2007.

Onsdag 4. juni skjer det tragiske igjen. En motorsyklist omkommer på fylkesvei 428, sannsynligvis etter at han mistet kontrollen etter å ha kjørt i et hull i veien. Et hull som har vært varslet flere ganger og senest noen timer før ulykken.

Hvor er de ansvarlige myndigheter? Hvor er de som sitter med flertall på Stortinget og som har programfestet en nullvisjon for døde og alvorlig skadde? Hvor går grensen for ansvarsfraskrivelse fra det offentlige?

Vi får betydelig høyere trafikkvekst. Myndighetene har over en årrekke bommet med prognosene for trafikkvekst. Som en konsekvens av dette har vi fått stadig dårligere veistandard kommunalt, fylkesvis og nasjonalt.

Jeg blir ikke overrasket dersom nasjonale myndigheter peker på fylkeskommunale myndigheter og sier at det er bevilget penger. Problemet er at det ikke er nok! Dermed starter vi en debatt mellom nivåer i forvaltningen som til slutt ikke fører frem til noe.

Dessverre er neppe den tragiske ulykken i Gjerdrum den siste på grunn av dårlig vedlikehold. Alle offentlige myndigheter må nå ta tak i investering og vedlikehold av veier. Fremskrittspartiet har i flere år ønsket å øke bevilgningene til vei, men har stått sørgelig alene i voteringer.

Et liv trenger ikke være et nummer i en statistikk dersom myndighetene mener det de sier om nullvisjon. Såfremt nullvisjonen fra luftslottet ikke betyr noe, da.

Arild Lind
Kommunestyremedlem
Skedsmo FrP