Innvandringspolitikk

Med innvandrere forstår vi personer som kommer til Norge for å søke langvarig opphold. Med flyktninger forstår vi personer som tilfredsstiller de krav som FNs flyktningkonvensjon stiller for å gi rett til opphold i Norge. Asylsøkere er mennesker som selv oppsøker Norge for å søke asyl, asylsøkere som får avslag, er å betrakte som ulovlige innvandrere. Personer som får oppholdstillatelse som et ledd i familiegjenforening eller på humanitært grunnlag, er etter Fremskrittspartiets oppfatning ikke flyktninger, men innvandrere.

 

Sosiale ytelser

Hovedprinsippet i Fremskrittspartiets innvandringspolitikk er likebehandling der ingen grupper gis særbehandling. Det må legges vekt på at alle som har lovlig opphold i Norge, skal være sikret en rettferdig behandling. Arbeidstakere med utenlandsk statsborgerskap må ha rett og plikt til opptjening av pensjonspoeng under folketrygden, og rett til helsetjenester. Flere sosiale ytelser som gis til innvandrere, må imidlertid gis under forutsetning av at de er villige til å integrere seg og lære norsk.

Sosiale ytelser bør i større grad knyttes til statsborgerskap eller andre hensiktsmessige avgrensinger.

Det er et statlig ansvar å motta flyktninger, og derfor bør staten også dekke dokumenterte utgifter i inntil syv år ved utplassering av flyktninger i kommunene. I dag opplever mange kommuner at integreringstilskuddet ikke dekker de faktiske kostnadene ved mottak og integrering av flyktninger.

Særordning med stønad for innvandrere i alderen 18–25 år bør opphøre.

Det er kommunen selv som skal bestemme om den er klar til å ta imot flyktninger. Kommunen forplikter seg til å følge opp flyktningene slik at de blir integrert i lokalsamfunnet.


Familiegjenforening

Familieinnvandringsordningen begrenses til ektefelle over 24 år, og egne barn under 18 år. Familieinnvandring for ektefelle bør bare kunne innvilges hvis paret ikke har større samlet tilknytning til noe annet land enn til Norge. Voksne familieinnvandrere må ha opparbeidet seg et minimum av kunnskaper om norsk språk og samfunnsliv. Personer fra EØS og enkelte andre land kan gis unntak fra skjerpede krav til familieinnvandring. Det bør kunne kreves DNA-test for å bevise slektskap.


Arbeidsinnvandring

I utgangspunktet bør Norge dekke behovet for arbeidskraft innenfor egen befolkning. Dette kan man sørge for ved å lage ordninger som stimulerer folks vilje til å jobbe, for eksempel ved å sette ned skattetrykket og få flere trygdede ut i jobb. Behov utover dette kan i stor grad dekkes gjennom arbeidskraft fra EØS-området. Det bør være mulig å hente arbeidskraft også utenfor EØS-området, basert på tidsavgrensede kontrakter. Prismekanismen bør brukes for å sikre at arbeidsinnvandring fra utenfor EØS-området er samfunnsøkonomisk lønnsom, ved at arbeidsgiveren delvis overtar det finansielle ansvaret knyttet til arbeidsinnvandrers bruk av norske velferdsordninger. Norge bør videre bli mer attraktivt for høyt kompetent arbeidskraft fra utlandet, noe som kan gjøres gjennom bedre rammebetingelser for næringslivet og et mer konkurransedyktig skattesystem.


Flyktninger

Fremskrittspartiet vil at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser og hjelpe flyktninger. Flyktninger kan imidlertid best hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder. I stedet for å ta mange flyktninger inn i Norge bør Norge i større grad bidra til å dekke utgiftene til flyktningmottak i flyktningenes egne nærområder. Det vil gi hjelp og trygghet til langt flere mennesker i slike områder for samme sum som det vil koste å ha én flyktning i Norge.

Integreringspolitiske hensyn bør legges til grunn ved eventuell utvelgelse av kvoteflyktninger.


Asylsøkere

Det er grunn til å frykte at en fortsatt innvandring av asylsøkere, av bare tilnærmet det omfang som man har hatt i de senere år, vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge. Det er etisk uforsvarlig å ikke stramme inn denne innvandringen for å forebygge konflikter i det norske samfunn.

Fremskrittspartiet vil føre en restriktiv politikk når det gjelder å innrømme asyl. Asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som er reelt truet, og må ikke misbrukes i noen form. Asylstatus skal bare innvilges etter individuell behandling og grundig vurdering av søknader om asyl. For å ivareta sikkerheten knyttet til asylsøkere bør det åpnes for bruk av lukkede asylmottak. Det må være en klar forutsetning at flyktninger og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse i Norge, skal reise hjem til sine respektive hjemland når forholdene gjør det forsvarlig.

Å oppgi falsk identitet overfor norske myndigheter er å anse som en kriminell handling som kvalifiserer til utvisning. Tvungen retur av asylsøkere med avslag kan finne sted til opprinnelseslandet, antatt opprinnelsesland eller et annet land i den regionen vedkommende antas å ha kulturell tilknytning til. Norge bør fremforhandle returavtaler med en lang rekke land, og dette kan kobles til den generelle bistandspolitikken.

Behandlingstid på asylsøknader må ned. Det er ikke akseptabelt at folk skal sitte i lukkede asylmottak i flere år mens de står i saksbehandlingskø hos UDI. Asylsøknader bør behandles i løpet av maksimalt en måned, og asylsøkere skal sitte i lukkede asylmottak i påvente av ferdigbehandlet søknad.


Integrering

Fremskrittspartiet ønsker lik behandling av nordmenn og innvandrere. Alle skal ha samme rettigheter og plikter i sine forhold til fellesskapet i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. En restriktiv innvandringspolitikk med aktiv integrering og tilpasning til norske samfunnsforhold vil forebygge motsetninger og konflikter.

Gjennom å stille krav til innvandrere om deltakelse i norskundervisning og/eller arbeidstrening som vilkår for å motta offentlige ytelser, som f.eks. sosialhjelp, vil kommunikasjonen mellom nordmenn og innvandrere, og mellom innvandrere fra ulike opprinnelsesland, sikres ved at norsk blir felles språk for alle. 

Gode kunnskaper i norsk er også et viktig grunnlag for innvandrere for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjøre det mulig å oppnå en ordinær yrkeskarriere.

For å kunne bli norsk statsborger og for å få stemmerett bør det stilles krav om selvforsørgelsesevne, samfunnsforståelse og tilstrekkelige norskkunnskaper. Det må også stilles krav om minimum ti års botid, regnet fra tidspunktet for innvilgelse av søknad om oppholdstillatelse. Hvis søker er gift med norsk borger, er kravet om botid minimum fem år.

 

Fremskrittspartiet vil:

  • at Norges mottak av mennesker fra land utenfor den vestlige kulturkrets begrenses kraftig. Dette omfatter flyktninger, asylsøkere og de som gis opphold av humanitære årsaker
  • innføre en aktiv integreringspolitikk som bygger på de reglene, normene og verdiene som skal være felles for hele befolkningen, og som må gå foran hensynet til enkeltgrupper
  • at kriteriene for å gi asyl skal tolkes strengt og innvandringsstoppen håndheves effektivt
  • at de som kommer til Norge som resultat av familieinnvandring, ikke gis rett til ny eller videre familieinnvandring
  • innføre veto mot etablering av asylmottak i egen kommune
  • begrense familieinnvandringsordningen til ektefelle over 24 år, og egne barn under 18 år
  • innføre tilknytningskrav i forbindelse med familieinnvandring. Tilknytningskravet faller bort når herboende har fylt 28 år
  • innføre språk- og kunnskapstest som voksne familieinnvandrere må bestå i hjemlandet før de kan få opphold i Norge
  • ha respekt for kirkerommet, men ikke akseptere kirkeasyl. Kirkeasylanter pågripes straks og sendes ut av landet
  • ta avstand fra enhver form for rasisme
  • avskaffe alle lovregler og forvaltningsmessig praksis som innebærer forskjellsbehandling basert på religion, kultur eller etnisk bakgrunn
  • at mottak og bosetting av flyktninger må avgjøres av den enkelte kommune selv og ikke kunne pålegges av statlige myndigheter
  • gå kritisk gjennom offentlig støtte til organisasjoner og foreninger hvor etnisk bakgrunn eller felles hjemland er kriterium for medlemskap
  • at de som innvilges beskyttelse gjennom asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, kun får midlertidig oppholds- og arbeidstillatelse, og følgelig må reise hjem når forholdene i hjemlandet er trygge
  • at flyselskaper som bringer asylsøkere uten identitetspapirer til Norge, bøtelegges og pålegges å returnere asylsøkerne
  • at innvandrere og asylsøkere som kommer fra områder med stor sykdomsrisiko, gjennomgår en obligatorisk helsetest