Iran leker katt og mus med FN og verden. Milde sanksjoner og forsiktige trusler har ikke hatt noen effekt. Samtidig så knebler vi store deler av opposisjonen.
Verdens Iran politikk har vært stort sett mislykket. Norge synes det er flott med dialog og gidder ikke en gang å løfte på seg og marsjere ut når den iranske president kommer med sine ant-semittiske konspirasjonsteorier i FN.
Vi må slutte å tro at Iran opptrer som en rasjonell stat, de har sin egen islamistiske agenda. Vi ser sporene av dette i Libanon og Irak, og enkelte andre steder. Retorikken mot jødene og Israel og USA og kapitalismen, følges opp i praktisk politikk.
Denne siste avsløringen kan heldigvis bidra til å forene Sikkerhetsrådet i sitt press mot Iran og kanskje avverge en katastrofe.
Jeg er imot et militært angrep på Iran. Det må være aller siste utvei og jeg håper vi aldri kommer dit. Men samordnede sanksjoner og ihvertfall moralsk støtte til all opposisjon som er anti-voldelig og tror på demokrati er viktig. Her er det et stort potensiale som ikke er utnyttet. Og dessverre er det USAs Iran politikk som er mest inkonsekvent, tett fulgt av Frankrike. Norge er ingen stor brikke, men vår manglende protest mot Irans president legges dessverre merke til.
