Skal man tro FNs offisielle behandling av Kinas menneskerettssituasjon, så er det meste greit i midtens rike. Kritikken er utvannet og generell. Kina får under behandlingen ros og oppfordringer om å stramme inn fra venner som Cuba og Iran.
Dessverre er det slike land, sammen med andre med tvilsomme demokratitendenser som styrer denne butikken. Demokratiene er i mindretall, og selv flere av de er ikke aktive med kritikk. Det virker som det er viktigere å beholde den gode tonen, enn å provosere hverandre.
Hvis dette er et varsel om hvordan menneskerettighetene skal håndteres i FN fremover, så er det trist. Norge ønsker i år å bli valgt inn i FNs menneskerettighetsråd. Hvis så skjer blir det viktig å følge med hvordan Norge velger å engasjere seg.
Utenriksministeren har sagt Norge skal være tydelig, samtidig skal vi være brobygger. Det er derfor med litt uro vi ser frem mot Norges innsats i dette organ.
