Jeg har flere ganger vurdert å melde meg ut av den norske kirke, men jeg har aldri tatt steget helt og fullt. Nå nærmer jeg meg imidlertid det punkt hvor jeg ikke orker mer.
All mulig respekt for at man mener oljeboring generelt og kanskje spesielt i sårbare områder i nord er negativt. Her trenger vi en bred debatt. Men når man nærmest skyver gud foran seg i argumentasjonen for sitt standpunkt så faller jeg av.
For det kan jo også argumenteres med at med mer norsk olje og gass, så behøves mindre kullkraft. Prisen på olje kan holdes lavere, noe som er en stor fordel for fattige land uten olje. Norge blir rikere, noe som er bedre for de fleste i Norge, men også i mange andre land. Særlig hvis vi blir flinkere til å investere mer av oljeformuen i utviklingsland.
Jeg er skuffet over at kirken så til de grader kun ser en side av denne saken og påstår å snakke for alle oss som er medlemmer. Jeg kunne sikkert ha engasjert meg i menighetsråd osv for å påvirke kirken i min retning. Men jeg ønsker egentlig ikke en kirke som engasjerer seg på vegne av meg i alle typer saker.
Prester og biskoper må gjerne ta sine standpunkt, men ikke ta meg til inntekt for det dere mener.
