Klima

Klimaendringer er en naturlig del av jordens utvikling, og har pågått gjennom alle tider. Det vil være særs viktig at vi prioriterer å søke kunnskap om årsakene til klimaendringer som er basert på forskning og fakta. Dagens debatt om klimaendringer dreier seg først og fremst om hvorvidt menneskelig aktivitet bidrar til å fremskynde eller forandre klimaendringenes naturlige gang. Dette spørsmålet er omdiskutert, til tross for det generelle inntrykket i Norge om at det interstatlige klimapanelet (IPCC) har funnet svaret. Klimapolitikken, som det interstatlige klimapanelet er premissgiver for, hviler fortsatt på et ufullstendig, vitenskapelig grunnlag. Klimapanelet blir fra flere hold beskyldt for å være ledet av politikere og byråkrater der ønsket om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta.

Det er viktig å ikke ta forhastede beslutninger om innføring av kostbare tiltak, reguleringer osv. Det er verken tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for, eller positive praktiske konsekvenser av å gjennomføre hastetiltak. Det er fortsatt usikkerhet angående en rekke elementer som påvirker miljøet, for eksempel sol, solflekkene, jordaksens helling, skyer, samt vanndamp, som regnes som den viktigste klimagassen.

Det er for tidlig å konkludere rundt årsakssammenhenger vedrørende klimaendringer. Vi ønsker å unngå å sløse bort ressurser på symboltiltak, og sette inn de midlene som skal brukes på forskning, utvikling og tiltak som gir mest effekt. Det er for eksempel langt billigere å redusere utslippene fra gamle kullkraftverk i Sentral-Europa eller Kina enn å bruke store summer på å gjøre marginale forbedringer på moderne og allerede rene fabrikker i Norge.

Det er viktig at vi følger to parallelle spor i klimapolitikken. Det ene er rettet mot forskning og utvikling av ny teknologi, og det andre er tilpasning til de konsekvenser som et endret klima medfører. Fordi tilgang på energi er en av vår tids største globale utfordringer, må fokus også innenfor klimapolitikken rettes mot å dekke etterspørsel av energi gjennom utvikling av nye energikilder og bedre bruk av tilgjengelig energi.

Norske forpliktelser i Kyoto-avtalen bør sikre kostnadseffektivitet og nytte for miljøet, uten å påføre norske interesser alvorlige konsekvenser. En eventuell ny klimaavtale må være globalt forankret slik at den ikke fører til ulike rammebetingelser, som vil medføre at industri kan finne det attraktivt å flytte til land som står utenfor avtalen.

Vi ønsker å legge til rette for at innbyggerne kan være miljøvennlige blant annet gjennom skatte- og avgiftssystemet. Vi mener at forbud, påbud, restriksjoner og økte avgifter vitner om liten tro på enkeltmenneskets vilje og evne til å ta ansvar eller handle miljøvennlig.

 

Fremskrittspartiet vil:

• fokusere på klimatiltak der de gjør mest nytte
• satse på forskning og utvikling av miljøvennlig teknologi
• sette ned avgifter for å få raskere fornying av bilparken
• at avgifter knyttet til forurensning i større grad øremerkes miljøtiltak