Dette sier veivesenet om temaet:

Oversikt over drivstofforbruk og CO2-utslipp for nye biler

Jevnlig utgis det en oversikt med opplysninger om drivstofforbruk og CO2-utslipp for alle fabrikknye personbiler som selges i Norge. [04.05.2007]

Den norske regjering har nå gitt sin tilslutning til at Norge fram til 2020 påtar seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp. Du kan bidra til å oppnå dette ved å velge en bil med lavt CO2-utslipp. Regjeringen støtter også forslaget til målsetningen fra Arbeiderpartiet om at Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Dette skal gjøres ved at Norge tar ansvar for å redusere de globale utslippene tilsvarende 100 prosent av egne utslipp, og målet skal nås både gjennom innsats hjemme og gjennom samarbeid med andre land ved å ta i bruk Kyotomekanismene (finansiering av reduksjon av klimagassutslipp i andre land).

Bilparkens årlige CO2-utslipp i Norge

Utslippene fra veitrafikken har vokst med 27 prosent i perioden 1990–2005 og utgjorde i 2005 18 prosent av de norske klimagassutslippene.

For vegtrafikkens del var det spesielt utslippene fra vare- og godsbiler som økte i denne perioden – med drøyt 50 prosent. Veksten kan forklares med generell økning i den økonomiske aktiviteten og kan knyttes til økt forbruk. Likevel er det personbilparken som står for det største utslippet av CO2 fra norsk veitrafikk med en andel på omkring 53 prosent. Utslippene fra personbiler har økt med 7 prosent, mens antall kjørte kilometer har økt med omtrent 25 prosent i samme periode. Det betyr at den norske personbilparken har blitt mer energieffektive. I tillegg er det en vridning fra bensindrevne personbiler til dieseldrevne. Dieselbiler er generelt mer drivstoffeffektive og gir dermed lavere CO2-utslipp. Derimot slipper dieselkjøretøy ut mer av NOx og partikler, og bidrar dermed mer til lokal luftforurensning.

Dette sier

En utsettelse av investeringsbeslutningen, altså beslutningen som skal avgjøre om anlegget skal renses, til 2016 innebærer store klimagassutslipp i årene framover og økt usikkerhet knytta til framtida til prosjektet. Hvis beslutningen ikke tas før i 2016 vil renseanlegget ført være ferdig først om snaut 10 år i 2020.

- Mongstad slipper i dag ut 2,2 millioner tonn CO2 årlig. De stadige forsinkelsene knyttet til dette prosjektet medfører økte norske klimagassutslipp i mange år framover. Det er svært alvorlig og kritikkverdig at renseplanene nok en gang skyves ut i tid, sier Kari Elisabeth Kaski, olje- og gassrådgiver i ZERO

Det var tilbake i 2006 at avtalen om fullskala renseanlegg på Mongstad ble undertegnet mellom staten og Statoil. I den opprinnelige planen skulle det fullskala renseanlegget for Mongstad være på plass i 2014. Siden den gang har prosjektet vært utsatt for en rekke forsinkelser. Nå ser det ut til at gasskraftverket får være i drift uten rensing i 10 år, til tross for at regjeringen i Soria Moria Iovet at nye gasskraftverk skulle ha CO2- fangst.

Konsekvenser ved utslipp av aminer

Regjeringen viser til usikkerhet knyttet til helseeffektene av aminer som bakgrunn for utsettelsen nå. Dette var også bakgrunnen for at prosjektet ble satt på vent i høst, bla på bakgrunn av brev fra Statoil. Nå har Statoil nylig sendte et brev (pdf) til OED om saken.

ZERO mener at problematikken rundt usikkerheten rundt helseskadelige aminer er fullt ut håndterbar og at det ikke er noen grunn til å utsette investeringsbeslutningen og de nye forsinkelser. Aker Clean Carbon uttalte i høst at de har eliminert problemet når det kommer til utslipp av helsefarlige aminer fra CO2-fangst.

Se nettsak CO2-fangst og kreftfare

Se nettsak om Aker Clean Carbon

- Vi håper regjeringen nå snarest setter i gang igjen prekvalifiseringsprosessen for teknologileverandører for fullskala CCS på Mongstad , slik at vi unngå ytterligere utsettelser. Prosessen har nå allerede blitt over ett halvt år forsinket av den unødvendige stansen som nå har vært i prosessen. Full framdrift på fullskala på Mongstad er svært viktig for å unngå store klimagassutslipp og for å ta i bruk fangst og lagring av CO2 i stor skala som er helt nødvendig for å klare å løse klimautfordringen, avslutter Kaski.

Kilde:

Kraftig økning i utslippene fra metallindustrien

De samlede klimagassutslippene fra industri og bergverk var drøyt 0,6 millioner tonn, eller 5,4 prosent høyere i 2010 enn året før. Det er likevel 7 millioner tonn lavere enn i 1990. Utslippene fra disse næringene har vist nedadgående trend de siste 20 årene. I 2008 og 2009 falt imidlertid utslippene kraftig, primært som en følge av finanskrisen og svak vareetterspørsel i kjølvannet av denne.

Siden høsten 2009 har etterspørselen bedret seg både hjemme og ute, og ført til økt produksjon for mange industrinæringer. Dette har igjen ført med seg økte klimagassutslipp, spesielt fra produksjon av ferrolegeringer. Produksjon av ferrolegeringer gir utslipp av CO2 når karbonholdige produkter som kull og koks benyttes som reduksjonsmiddel.

Utslippene fra veitrafikk øker igjen

Klimagassutslippene fra veitrafikken økte med 3,5 prosent i 2010, til 10,1 millioner tonn. Utslippene fra veitrafikk har økt med drøyt 30 prosent siden 1990, men falt i 2008 og 2009. Det var særlig godstransporten som fikk merke uroen i finansmarkedet. Ifølge SSBs lastebilundersøkelse gikk transportarbeidet (omfatter både transportert mengde og tilbakelagt distanse) ned fra 4. kvartal 2008 til og med 2. kvartal 2009. I sum lå transportarbeidet for lastebiler drøyt 7 prosent høyere i 2010 enn året før. Oppgangen i klimagassutslipp for all veitrafikk i 2010 bringer utslippene nesten tilbake til nivået før 2008. Mer energieffektive kjøretøy, overgang fra bensin til diesel og innblanding av biodrivstoff har bidratt til å dempe veksten noe.

Utslippene fra annen transport som flytrafikk og sjøfart samt motorredskaper (anleggsmaskiner, traktorer og så videre) økte også kraftig i 2010. Disse utslippstallene er foreløpig beheftet med stor usikkerhet.

Nytt kraftvarmeverk bidro til økte utslipp

Klimagassutslippene fra energiforsyning økte kraftig i 2009 på grunn av høy aktivitet ved gasskraftverket på Kårstø. I 2010 gikk utslippene ytterligere opp etter åpningen av det nye kraftvarmeverket på Mongstad. Kraftverket leverer i hovedsak elektrisitet og varme til raffineriet på Mongstad. Etableringen av gasskraftverk og fjernvarmeanlegg har ført til at utslippene fra energiforsyning var mer enn seks ganger så høye i 2010 enn i 1990.