I forrige uke fikk praktisk talt alle politiske journalister og kommentatorer det for seg at de rødgrønne partiene var i flertall og at valget nærmest var avgjort (i det minste helt jevnt.) Frp raste, sank, stupte eller fordampet, og tilbake sto Erna Solberg igjen som vinner av valgkampen, med en klappende Lars Sponheim.

Det er lenge siden vi har sett en slik unison enighet i pressen, men når vi vet at de fleste politiske journalister stemmer SV, var det kankje ikke så overaskende.

På denne bakgrunn må gårsdagens meningsmåling fra InFact for VG, ha vært litt av et sjokk. Den borgelige blokken får 89 mandater og den rødgrønne 78 mandater. Dette er tall som kan endre seg raskt, i takt med en heftig valginnspurt, så det er mer interessant å se hvilke tendenser som kan leses ut av tallene.

Det første er at Ap øker til 29,1 til 32,4 prosent, noe som er en pen økning på 3,3 prosentpoeng, men SV faller samtidig fra 7,7 til 5,7 prosent, og dermed er noe av gleden ved Ap`s fremgang borte, vil jeg tro. Seks mandater i minus er et hardt slag for SV.

Samtidig faller Sp fra 6,6 prosent til 6,4 prosent. Krf faller fra 6,7 prosent til 5,8 prosent og Venstre fra 5,5 til 5,2 prosent.

Som ikke dette var nok nedgang, falt Høyre på InFact-målingen fra 18,1 til 16,8 prosent. Dette er likevel et høyt tall for høyre sammenliknet med alle andre målinger.

Frp øker, på sin side, fra 21,9 prosent til 23,7 prosent. Det kan altså se ut som om Ap øker på bekostning av SV og SP og de to partiene som ivrer mest for Bondevik III-regjeringen, mister oppslutning.

Vi må også ta med at Rødt har en oppslutning på hele 1,9 prosent, men ved valget vil de trolig tape velgere som går til SV.

Sammenlignet med noen meningsmålinger fra en god tid tilbake hvor Frp var nesten like store som Ap, har Frp falt mye, men partiet ligger godt over valgresultatet i 2005 (22,1 prosent)

Statsminister Jens Stoltenberg er sterkt opptatt av at Bondevik II-regjeringen var så uhyre upopulær, men det er vel ingen regjering som har vært mer upopulær enn Stoltenberg I-regjeringen, og i 2001 fikk Stoltenberg mindre enn 1/4 del av stemmene. En katastrofe.

Når Stoltenberg nå slåss hardt ut mot en mulig Bondevik III-regjering (Erna har plutselig blitt hovedmotstander, slik pressen ser ut til å ønske), så nå sloss han mot vindmøller.

Det blir ingen ikke-sosialistisk regjering uten deltakelse av Frp. De politiske kommentatorene hevder at Siv Jensen her må gå fra sitt valgløfte, fordi det må være viktigere å få gjennomslag for deler av partiets politikk enn å holde et løfte. Da kan man jo like godt si at Venstre og Lars Sponheim må kunne gå fra sitt løfte om å holde Frp utenfor regjeringskontorene, fordi partiet da får gjennomslag for sin politikk. Men selv ikke politikken er så uredelig og lite troverdig. Noen løfter må holdes.

For de som ønsker et regjeringskifte, blir det viktig å stemme til Høyre og Frp. Høyres Erna Solberg har ikke, selv etter haussingen den siste tiden, gått tilbake på sitt ønske om en regjering med fire partier og hun kan fortsatt tenke seg en regjering bestående av Høyre og Frp.

Derfor tror vi ikke at Jens Stoltenberg vil hente så mange stemmer høs Høyre og Frp frem til valget. I de partiene tror man fortsatt på en seier. Derimot kan Ap ta ytterligere stemmer fra SV, hvis SV kjører like hardt på nei til oljeleting i Lofoten og Vesterålen og er like "soft" i asylpolitikken.

Den største oppsiden har Siv Jensen og Frp hvis hun er god i valgkampinnspurten. Foreløpig er det bare pressen som har avskrevet henne.

Finansvisen - Trygve Hegnar 08.09.09