Konkurransevegring i norske kommuner

En ny undersøkelse viser at norske kommunepolitikere har konkurranseutsett langt færre tjenester enn sine kollegaer i Sverige og Danmark. Mens norske kommuner bruker 2,6 prosent av sine driftsbudsjetter på kjøp av private tjenester bruker svenske og danske kommuner mellom elleve og tolv prosent.

Servicebedriftenes Landsforbund mener at norske kommuner kunne spart 2 milliarder kroner på å konkurranseutsette like mye som svenskene og danskene. Dette er et svært forsiktig anslag. Erfaringer fra Sverige og Danmark antyder et innsparingspotensial på 5-20 prosent ved jevnlig bruk av anbud i kommunal tjenesteproduksjon. Dvs. at norske kommuner årlig kunne spart flere titalls milliarder kroner dersom konkurranse ble brukt fullt ut som virkemiddel i tjenesteproduksjonen.

Os kommune
Os kommune har  f.eks. konkurranseutsatt driften av 40 sykehjemsplasser. Private Norlandia Omsorg vant anbudet med en pris vel 5 prosent lavere enn tilbudet fra kommunens egen pleie- og omsorgsenhet. Kvaliteten ble vurdert å være like god hos begge leverandører. I løpet av avtaleperioden sparer Os kommune 3,6 mill kroner. Penger som kan brukes til å utvide omsorgstilbudet til flere eldre.
Hvorfor skjer ikke dette i flere kommuner? Kun åtte kommuner har hittil konkurranseutsatt pleie- og omsorgstjenester i Norge. Samtidig er behovet for kostnadsreduksjoner stort i hele kommune-Norge. Kommuneøkonomien er under press, og kommunene trenger desperat å frigjøre midler for å øke tjenesteproduksjonen innen viktige områder som skole, helse og eldreomsorg.

Mektig allianse
Sannheten er at en mektig allianse av Arbeiderpartiet, SV, Sp, Norsk Kommuneforbund og kommunalt ansatte blokkerer ethvert forsøk på å ta i bruk konkurranse som virkemiddel i de fleste norske kommuner. Arbeiderpartiet og Kommuneforbundet har i en årrekke sågar hatt en egen samarbeidsavtale som hindrer kommunestyrerepresentanter fra Ap å støtte forslag om konkurranseutsetting!
Kommuneforbundet, med leder Jan Davidsen i spissen, har vært fanatisk i kampen mot konkurranse og anbud. Hans frykt for å miste medlemmer i Kommuneforbundet overskygger tydeligvis alle andre hensyn. Davidsen hevder ganske enkelt at de kommunalt ansatte er best. - Ingen private kan gjøre jobben like bra eller bedre, er hans mantra. Hvordan kan han vite det når han ikke engang vil akseptere sunn konkurranse mellom private leverandører og kommunens egne tjenesteproduserende enheter?

Anti-konkurranse holdninger
Realiteten er at Davidsen og Kommuneforbundet, gjennom sine anti-konkurranse holdninger, mistror kvalifikasjonene til sine egne medlemmer. Dersom de kommunalt ansatte er best, vinner de jo konkurransen og får jobben. Da har de jo ingenting å frykte. Det eneste de vil ha oppnådd er å styrke selvfølelsen og yrkesstoltheten! De har fått bekreftet at de er best!
I mange konkurransesituasjoner vil nettopp det skje, - kommunens egne produksjonsenheter vinner anbudskonkurranse. Erfaringene viser imidlertid at kommunene også i disse tilfellene oppnår en positiv indirekte effekt av konkurranseutsettingen. Selve anbudsprosessen, konkurransen, har da stimulert kommunens produksjonsenhet til å se nærmere på egne arbeidsmetoder, organisasjon, styringsstrukturer, lederfilosofi osv. Ikke sjelden resulterer dette i økt effektivitet og kostnadsbesparelser.
Det viktigste med konkurranseutsetting er således ikke å overføre oppgaver fra kommunalt ansatte til private leverandører. Det viktigste er å skape sunn konkurranse mellom flere leverandører. Disse kan lære av hverandre, drive hverandre fremover, og på den måten utvikle rimeligere og bedre tjenester for forbrukerne.

Solidarisk finansiert
For Fremskrittspartiet er det også viktig å understreke at kommunene fortsatt skal betale for tjenestene, og fordele disse til innbyggerne. Kommunene skal fortsatt ha ansvar for å vurdere den enkelte brukers behov f.eks. for hjemmehjelpstjenester, og betale for disse tjenestene.  Et privat hjemmehjelpsfirma kan imidlertid godt utføre selve tjenesten, dersom det er best på kvalitet og pris. For mottakeren av hjemmehjelpstjenesten er det trolig mindre viktig hvem som utfører selve jobben, det viktigste er at tjenesten blir levert til rett tid, og med den kvalitet og omfang som brukeren trenger.
Spørsmålet er hvor lenge brukerne av kommunale tjenester, velgerne, vil akseptere at kommunale tjenester skal forbli i en monopolsituasjon? Hvor lenge vil forbrukerne akseptere at alliansen mellom venstresiden i norsk politikk og Kommuneforbundet hindrer sunn konkurranse i offentlig sektor?

Forbrukermakt
På alle andre områder i samfunnet ønsker vi som forbrukere konkurranse for å sikre oss et mangfold av varer og tjenester av høyest mulig kvalitet, til lavest mulig pris. Vi ønsker ganske enkelt å få mest mulig igjen for pengene våre. Vi vil ha konkurranse i dagligvarebransjen, konkurranse på teletjenester, konkurranse i bilbransjen, konkurranse i luftfarten osv., osv. Hvorfor skal vi da akseptere monopol på kommunale tjenester? Hvorfor skal vi ikke få mest mulig igjen for pengene våre, i dette tilfellet skattepengene, også i kommunene?

Lokal handlekraft
Debatten om konkurranseutsetting bør ikke domineres av kunstige ideologiske skillelinjer. Sunn fornuft bør få råde også på dette området. Konkurranse vil da tvinge seg frem også i kommunal sektor. Forbrukerne, velgerne, vil ganske enkelt kreve det. Heldigvis er det flere og flere som innser dette, også blant vanlige medlemmer i Kommuneforbundet.  Medlemmene på grasrota i Kommuneforbundet er også forbrukere! Kanskje noe å tenke på for Davidsen & Co? I stedet for å kjempe en tapt kamp, basert på fortiden, bør Davidsen og resten av kommune-Norge nå se fremover og ta i bruk konkurranse som det kraftfulle virkemiddelet det er.
Norske kommunepolitikere må vise lokal handlekraft gjennom å konkurranseutsette, istedenfor å syte over for lave overføringer fra staten.
En kommunes primæroppgave er å levere gode tjenester til innbyggerne, ikke sysselsette flest mulig årsverk i egen organisasjon.
  
Terje Jones
Strand FrP