Når vi nå har Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa oppe til debatt, så er det naturlig å komme inn på den kritiske situasjonen som har oppstått i sørlige Kirgisistan, hvor etniske kirgisere og uzbekere har gått til voldsomme angrep på hverandre. Mennesker drepes og skades i et stort antall og tusener er på flukt. Kirgisistan er på randen av sammenbrudd og vi er midt i en humanitær katastrofe.
Kirgisistan er medlem av OSSE, nabolandet Kazakhstan har dette året formannskapet i OSSE. Det som nå skjer er en enorm utfordring for både OSSE og formannskapet. Det kreves rask og resolutt handling for å dempe uroen og gjenopprette orden. Den kirgisiske regjering har bedt om russisk militær assistanse men dette er avslått fra Moskvas side.
OSSE har de senere år vært preget av en viss indre uro og det har vært stilt spørsmål ved OSSEs fremtid og relevans. Hva som nå skjer i Sentral-Asia er på mange måter en test på om OSSE makter å være relevant og gjøre en forskjell.
Det er tragisk at det har gått så langt som det har gått i etnisk uro i Kirgisistan, etter maktovertagelsen i april har landet vært svært ustabilt og den dype splittelsen både mellom nord og sør i landet, samt mellom ulike etniske grupper, er ikke av ny dato. Det er derfor beklagelig at man ikke har klart å demme opp for den omfattende vold som nå foregår.
Dessverre er ikke dette første gang i moderne historie at ulike folkegrupper har gått løs på hverandre, og det med verdenssamfunnet som passive vitner. Etter slike kriser som i noen tilfeller har fått benevnelsen folkemord, så er det dyptgående analyser av hva som gikk galt. Nå er vi midt i en situasjon, hvor det forhåpentligvis er mulig å handle før katastrofen blir betydelig verre.
I Kirgisistan er både Russland og USA til stede militært. Passiviteten blir derfor veldig synlig.
USAs militære tilstedeværelse skyldes oppdraget i Afghanistan og behovet for en transitt base. Denne basen nær hovedstaden Bishkek har vært svært omstridt og tidligere kirgisiske regjeringer har brukt USAs tilstedeværelse som en kjærkommen inntekt. Store pengesummer har blitt betalt av USA. Dessverre har ikke befolkningen opplevd at pengene har kommet dem til gode. Dermed har misnøye oppstått og grunnlaget for den seneste maktovertagelsen oppsto.
I Uzbekistan har Tyskland sin transittbase for virksomheten i Afghanistan og Frankrike er godt plassert i Tajikistan. Alle disse sentral-asiatiske statene er preget av demokratiunderskudd og stor korrupsjon. Men dette blir nærmest oversett, fordi behovene for forsyninger til Afghanistan er så stort.
Men det er et spørsmål om dette er en holdbar strategi fremover. Mens NATO kjemper for et stabilt Afghanistan så destabiliseres nabolandene. Dette skaper ikke bare en vanskelig situasjon for befolkningen i disse statene, men skaper også nye utfordringer.
OSSE kan spille en rolle, Afghanistan er et partnerland og det gjøres stadig mer i regi av OSSE i forhold til Afghanistan. Men det kreves at land som Russland ønsker at OSSE skal være relevant og at øvrige land prioriterer arbeidet.