|
|
| Marianne Kristiansen (FrP),nestleder Oppvekstutvalget |
|
Fredrikstad Blad 09.01.2008
Den kulturelle skolesekken burde i større grad vært tilpasset hva skolene har på timeplanen og ikke omvendt, mener lærer/
oppvekstutvalgets nestleder Marianne Kristiansen (Frp).
– Hadde bare de som driver med den kulturelle skolesekken kunne satt seg mer inn i våre planer, så kunne det jo fungert veldig
positivt, sukker Kristiansen. Den erfarne læreren og nybakte oppvekstpolitikeren skal om to uker fortelle hvordan nøyaktig hvordan skolene skal spare 14
millioner kroner sammen med kollegene i oppvekstutvalget. Opposisjonen, som ikke ville spare, mener de skal få litt av en
jobb, dersom det ikke skal gå ut over kvaliteten. Selv har Kristiansen signalisert at reiseprosjekter kan stå for fall, men
vil ellers ikke si mer om selve prosessen før "sparemøtet" i oppvekstutvalget nå enn å henvise til at fulltidspolitikerkollegene
har startet jobben med å finne sparetiltakene. Men hun mangler ikke meninger om hvordan skolen generelt kan bli bedre. Kristiansen er sterkt kritisk til alle utenomfaglige
prosjekter som stjeler undervisningstid, det være seg om de kommer i form av reformer eller kulturelle skolesekker.
Egner og teglverk – Reform 97 var spesiell. Her skulle vi ut på tur for enhver pris. Jeg føler at elevene mister noe når de har fire mattetimer
i uken og plutselig én av dem utgår fordi klassen skal på tur. Og det samme gjentar seg uke etter uke. Hun er også kritisk til Kunnskapsløftet. Kristiansen mener, som man har løftet altfor mye ansvar over på elevene – akkurat
det statsministeren brukte deler av nyttårstalen sin til å påpeke. – Jeg har vært lærer i 20 år og dermed fått med meg flere reformer. Nå er det sånn at eleven skal ta ansvar for alt, til
og med sine egne fagplaner. Men jeg tror ikke at enhver elev klarer å ta det ansvaret. Elever med urolig atferd, for eksempel,
må ha klare grenser. Isteden skjer det at adhd-elever får beskjed om at de "bare kan gå ned på datarommet og gjøre noe", mens
de egentlig trenger både autoritet og tilrettelegging, sier Kristiansen. Hun peker også på situasjonene hvor elever med behov for spesialpedagogisk tilbud, får dette av de mest spesialpedagogisk
ukyndige for å få fylt opp stillingen deres.
Suksessoppskriften? – Men skal man rette på det, kreves vel egentlig mer – og ikke mindre – ressurser til skolen? – Ikke nødvendigvis. Det har litt med ansettelser å gjøre, også. Problemet er at de som har spesialpedagogisk kompetanse
ikke nødvendigvis ender med å drive med akkurat det, sier Kristiansen, som tror posisjonen skal klare å barbere skolebudsjettene
for millioner uten at det svir. Oppskriften hun selv mener gir størst suksess på læringsfronten, er iallfall gratis. – Jeg tror en lærer er langt på vei hvis man makter å skape et miljø hvor det er lov å være flink. Jeg fulgte selv en klasse
i sju år hvor jeg tror vi lyktes nettopp fordi vi klarte å skape det miljøet. Det går for eksempel an å kåre ukens elev, og
det bør ikke nødvendigvis går på hvem som er faglig flinkest, men også på hvem som gjør noe positiv for klassen, hvem som
har vist stor egen fremgang og lignende.
|