Kvotering av innvandrere inn i arbeidslivet.

 

 

Vi kan vel alle være enige om uten arbeid blir integrering umulig.

Det vi kan være uenig om er hvorfor mange innvandrere ikke lykkes i arbeidslivet og hva som bør gjøres for å bedre dette.

Selvfølgelig svarer mange med at vi kan kvotere innvandrere inn i arbeidslivet, og hvis ikke det nytter bør arbeidsgivere få en bot.

Dette er absolutt ikke veien å gå, men dersom vi hadde gjort dette hva da med alle de andre som også mener de blir diskriminert /holdt utenfor arbeidsmarkedet ?

Hva med alle handikappede , fysisk og psykisk eller alle over 50-55 år ?

For å ikke glemme lærlinger og de som skal ut i arbeidsmarkede etter rus eller fengselsopphold ?

Skal innvandrere komme før disse, eller etter ?

Skal det være x antall % av alle i samtlige bedrifter eller kun innvandrere.

Et annet spørsmål er hvem er da innvandrer ?

Kun første generasjon eller 2., 3. og 4. osv. Gjelder det alle som er mørke i huden eller kun muslimer. Hva da med de som er lyse i huden og/eller ikke muslim.

Skal det gjelde alle fra Europa også, f. eks en mørkhudet fra Frankrike ? Hva med venninnen hans /hennes som også er fransk med ikke mørkhudet eller muslim.

Dersom det står mellom en mørk afrikaner og en lys muslim, hvem skal kvoteres inn ?

Hvor er alle disse arbeidsplassene som alle disse menneskene skal ha ?

Man må jo snart være spesialist kun for å sitte på et sentralbord.

 

Nei, gode formål blir ikke bedre fordi man tvinger gjennom gale løsninger.

 

Med vennlig hilsen

Hilde Olufsen

 

Skedsmo Frp