La elevene lykkes på videregående skole!
Etter at undervisningsminister Gudmund Hernes fra Ap gjennomførte reformen 94 har antallet drop outs, sluttrar, bortvelgere godt kraftig til værs i Telemark.
Det er nå ca 25 prosent som slutter før fullført skolegang. -25 prosent!  Jeg er redd for at skolen i Telemark har blitt en stor produsent av fremtidige NAV klienter!

Tidligere hadde man en yrkes skole som praktisk anlagte elever kunne lykkes i. Etter at enhets skole tankegangen til Ap og Hernes ble innført for fullt, har elevene måttet ta innover seg en god slump høyverdig og høyt flyvende teori, beregnet på akademiske fag.

Da kunnskapsløftet ble innført. Ble faget engelsk utvidet for elevene på yrkesfag og fikk det samme kompetansemålet etter 2. år som studiespesialiserende (allmen) har etter 1 år. Elevene som kommer ifra ungdomskolen er ofte mettet av teori og har forventninger og gleder seg til å praksis. Da er skuffelsen for mange stor da elevene ved TIPP, tideligere mekanisk yrkesfag må analysere lyrikk. De må samtale og oversette dikt, -på engelsk!

Er dette noe tippelvene på Kragerø eller Skogmo VGS trenger for å bli gode mekanikere?
- Eller for å dreie eller for å forstå en arbeidstegning eller bruksanvisning? Dette er med på å drepe motivasjonen for eleven!

Øk kunnskap er utvilsomt alltid bra. Men hva er konsekvensen ved å ha så mye unødvendig teori , som ikke har relasjon til det yrke som eleven har valgt..

En elev, la oss kalle ham Ole Jensen. Dersom han dropper ut og ikke kommer seg på sporet igjen, med utdannelse og arbeid.
Hva kan dette komme til å koste samfunnet?
En ordentlig NAV karriere er av NAV utregnet til å koste samfunnet ca 12 mill! 
- 12 millioner fordi at noen ikke har vært med på å tilrettelegge slik at Ole Jensen kunne lykkes.

Kan dette relateres til drop out? Svaret er JA, dette bekreftes bl.a med at drop out er et yrkesfagsproblem, ikke et allmenn fagproblem. Drop out fra allmenfag er nesten ingenting! De har fått det de har valgt og hatt forventning til.

I 2008 var det bare 40 % som gjennomførte yrkesskole og fikk fagbrev. Problemet er likevel at læreplanene ikke er tilpasset yrkesfagene. Læreplanen og kompetansemålet til studiespesialiserende og yrkesfag er lik. De får den samme gitte eksamen.

Jeg synes det må være mulig for elever på yrkesfag å velge om de ønsker undervisning i engelsk, som fører fram til studiekompetanse eller yrkeskompetanse. DET ER VALGFRIHET!!
Jeg mener vi må gi elvene på yrkesfag den kompetansen de trenger for å utføre yrket sitt, ikke for en mulig alternativ karriere som professor i sosiologi!  Elevene må oppleve teorien som meningsfylt.

Henriette Fluer
Ordførerkandidat Kragerø FrP
3. Kandidat til Fylkestinget