HVORFOR INNFØRER KOMMUNEN KONTROLLGEBYR

Ellisiv Hovig
Publisert 2007-04-24 12:02:17

Kommunen har fått en del spørsmål om innføring av kontrollgebyr for mindre avløpsanlegg, hvordan kommunen har tenkt utført kontrollen rent praktisk og hvordan utgiften med kontrollen er beregnet.

Kommunen har tidligere gjennom handlingsplan for avløp vedtatt vannkvalitetsmål for Storsjøen og en handlingsplan for å redusere forurensningstilførselen. Et av hovedtiltakene var å redusere utslipp av avløpsvann fra boliger. Utslipp fra boliger er en vesentlig kilde til forurensning av Storsjøen. Det ble valgt en todelt strategi. Først ble det vedtatt grenser for rensedistrikt og alle som bodde innenfor disse i rimelig avstand fra hovedledningsnettet ble pålagt å koble seg til. Oppfølging av dette tiltaket har kommet langt og kan karakteriseres som vellykket.

Deretter skulle det gjennomføres en kartlegging og kontroll av mindre avløpsanlegg, med oppfølging om pålegg om utbedring der dette er nødvendig. Dette er i tråd med ”Forskrift om begrensning av forurensning”, kapittel 12. I §12-2 framkommer det at kommunen er forurensningsmyndighet for avløpsanlegg under en viss størrelse, og at kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av kapittel 12 følges.

Kommunestyret vedtok derfor i desember å innføre et kontrollgebyr for å finansiere dette arbeidet. Dette har sammenheng med at det fra myndighetenes side er lagt opp til at disse oppgavene skal finansieres gjennom gebyrer. Bakgrunnen for dette bygger på prinsippet om at brukeren av tjenester/ytelser også skal belastes de kostnader de påfører samfunnet. Gjennom ”Forskrift om begrensning av forurensning”, kapittel 11 § 4 er kommunen gitt myndighet til å fastsette forskrift om innkreving av gebyrer for kommunens saksbehandling og kontroll. Gebyret skal dekke kommunens kostnader til kontroll og oppfølging. Før vedtak var forskriften ute til høring på vanlig måte.

Hvordan arbeidet er tenkt utført
Vi har i dag kun begrenset informasjon om de ulike mindre avløpsanleggene og hvilken tilstand de er i. Det er derfor behov for en kartlegging av tilstanden gjennom en kontroll av anleggene. Kontrollen gjennomføres i etterkant av at anleggene er tømt, gjennom en inspeksjon og ved behov, prøvetaking. Informasjonen registres på skjema og legges inn i en database. Kartleggingen må deretter følges opp videre gjennom å vurdere om utslippet er i henhold til utslippstillatelsen. Kommunen kan også fastlå at utslippet er ulovlig. Eier av anlegget må da sende inn søknad om utslippstillatelse.

Dette kan innebære at enkelte må utbedre anleggene sine eller investere i nye anlegg. Kommunen er i sitt arbeid også forpliktet til å unngå forskjellsbehandling ved å se større områder under ett og med en rekkefølge vurdert i forhold til forurensningsbelastningen. Det er også knyttet saksbehandlingskrav til varsling og frister. Som det fremgår vil dette kunne medføre et betydelig tidsbruk. Det er på forhånd vanskelig å sette opp et budsjett basert på en konkret framdriftsplan før vi har fått erfaring med dette arbeidet.

Vi har i 2007 budsjettert med en inntekt på kr 160 000 fra kontrollgebyr. Dette tilsvarer ca 4 månedsverk som er planlagt brukt til dette i 2007. Det er imidlertid viktig å formidle at gebyret skal settes slik at det samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved kartlegging, kontroll og saksbehandling, jf forurensningslovens § 52a. For denne typen oppgaver vil imidlertid utgiftene og arbeidsmengden kunne variere fra år til år. For å sikre kontroll med at gebyrene ikke overstiger kostnadene er det fra myndighetenes side utarbeidet retningslinjer for hvordan kommunen skal framlegge dokumentasjon og beregninger. Av dette fremgår blant annet:
”Innenfor de områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for brukerbetaling, må kommunen foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) av de reelle kostnadene innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Dette må gjøres for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Kommunen kan framføre et overskudd fra selvkosttjenesten til et senere år(innenfor et 2-5 års perspektiv). I praksis må dette skje gjennom et bundet selvkostfond. Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og kostnader slik at gebyrene kan holdes stabile.”

Det betyr at det hele veien skal kunne gjøres rede for forholdet mellom utgifter og inntekter. Når utgiftene beregnes skal det i tillegg til selve kjernetjenesten medtas støttefunksjoner og tilleggsytelser. Er utgiftene mindre enn inntektene det enkelte år, skal det overskytende avsettes et selvkostfond. Dette fondet skal være gjenstand for renteberegning. Dette er på lik måte med andre gebyrfinansierte tjenester i kommunen som for eksempel vann, avløp og feiing. I årsmelding og regnskap redegjøres det for graden av selvkost og bruk av ev. selvkostfond.

Det er i tidligere informasjon anslått et intervall på ca 20 år mellom hver kontroll. Som det fremgår av ovenstående skal gebyret dekke mer enn arbeidet knyttet til selve kontrollen, det skal også dekke arbeidet knyttet til oppfølgingen. Bakgrunnen for at denne setningen ble tatt med i informasjonen som er sendt ut, var for å tydeliggjøre at det ikke er meningen med en årlig kontroll av anleggene. Dette er en systematisk kartlegging og kontroll med mindre avløpsanlegg i kommunen innenfor et regelmessig tidsrom. Målet er å redusere utslippene fra den spredt bebyggelsen, slik at målene om vannkvalitet i Storsjøen kan nås.