Magnus Marsdal: FrP 1-2-3 - Oslos eldreomsorg
![]() |
Magnus Marsdal har skrevet en ny bok. I denne boken kommer han med en rekke påstander om FrPs eldreomsorg i Oslo. Her kan du lese Marsdals påstander og våre svar på disse.
Kirkens Bymisjon ble drevet bort fra det private hjemmehjelpsmarkedet fordi de mente tilbudet de eldre fikk var for dårlig.
Svar: Kirkens Bymisjon var én av flere aktører som leverte hjemmetjenester i Bydel Nordstrand der de hadde et prøveprosjekt med fritt brukervalg som startet opp i 2003. Erfaringene med prøveprosjektet var så gode at fritt brukervalg ble innført i alle bydelene høsten 2006. Når tilbudet ble utvidet, ønsket ikke Kirkens Bymisjon å bli med videre fordi de mente tilbudet var for dårlig til de eldre. Vi var heller ikke fornøyd med at noen eldre i blant annet bydel Nordstrand fikk hjemmehjelp kun hver fjerde uke. Vi innførte derfor som eneste kommune i landet en garanti om hjemmehjelp minimum fire ganger i måneden.
Fritt brukervalg i hjemmetjenesten medfører økte klasseforskjeller fordi de private tilbyr tilleggstjenester
Svar: Fritt brukervalg i hjemmetjenesten fører ikke til økte klasseforskjeller, tvert imot, det er den samme egenandelen for privat som kommunal hjemmehjelp. Alle leverandørene mottar lik timepris fra kommunen og det er konkurranse kun på kvalitet og service. På kun tre år har over 2.000 personer, eller nesten 20 prosent, av våre brukere selv valgt en privat leverandør. Det er ikke kun de rike som har valgt en privat leverandør. Blant annet har 19,6 prosent i Bydel Alna og 16,6 prosent i bydel Grorud (juni-tall) i Oslo øst valgt en privat hjemmehjelp. De private leverandørene skårer også høyere på brukerundersøkelsene i hjemmetjenesten.
Før kunne de rike få de tjenestene de ville på det private markedet om de var misfornøyd med de offentlige tjenestene, nå har alle den muligheten – uansett inntekt.
Marsdal påstår med henvisning til Kirkens Bymisjon at de fleste private leverandørene har sin inntekt fra salg av tilleggstjenester.
Svar: Dette stemmer overhodet ikke. Faktum er at det er veldig få brukere som bestiller slike tjenester og det utgjør veldig liten del av omsetningen til de private leverandørene. I følge Carema Omsorg som har ca 460 brukere i Oslo, har kun fem personer kjøpt tilleggstjenester i løpet av tre år. Andre leverandører bekrefter også at det er veldig få av deres brukere som kjøper slike tjenester.
Hvorfor tilby ekstratjenester? Tenk deg en eldre dame som vil ha rundvasket og pyntet leilighet til jul eller en spesiell anledning. Om ikke hjemmetjenesten kan tilby slike ekstratjenester må hun ofte ringe til helt ukjente vaskebyråer og få helt ukjente personer inn i hjemmet sitt. Hvorfor skal ikke hun få bruke de hun kjenner og stoler på?
FrP skviser de ideelle organisasjonene fra å drifte sykehjem for å la profittjegere fra private slippe til.
Svar: Dette stemmer ikke. Oslo kommune konkurranseutsetter ikke sykehjemmene som de ideelle organisasjonene drifter og eier. Paulus sykehjem, som nevnes som et eksempel i boka, var tidligere et kommunalt sykehjem som ble konkurranseutsatt. I den første konkurransen vant Kirkens Bymisjon i konkurranse med andre kommersielle selskaper. Når kontrakten gikk ut, ble det en ny konkurranse der Attendo Care vant fordi de hadde et bedre tilbud til den samme kvaliteten som Kirkens Bymisjon hadde i sitt tilbud. (Paulus sykehjem har blitt mye bedre på blant annet aktiviteter etter Attendo Care tok over. Vi venter på tilbakemelding fra ledelsen på sykehjemmet.)
Tidligere leder i Kirkens bymisjon, Helen Bjørnøy, viste en positiv holdning til å konkurrere om å levere den beste kvaliteten på drift av sykehjem da de vant anbudet på Paulus sykehjem. Til norsk tjenestemannslag uttalte hun i 2003 at en sammenligning med andre, som jo konkurranseutsetting dreier seg om, har bidratt til å øke kvaliteten i sykehjemmene. På spørsmål om ikke dette ville forringe det brennende engasjementet til Kirkens bymisjon, svarte hun ”Det kan jeg aldri tenke meg. Vi får heller utrettet mer”. Når de taper får altså pipen en annen lyd …
De kommersielle selskapenes fokus på profitt fører til at det går på pasientenes helse løs.
Svar: Det stemmer ikke at private kan redusere bemanning eller kvaliteten på sykehjemmene de drifter for å tjene penger. Når vi konkurranseutsetter sykehjem i Oslo er kvaliteten på sykehjemmet det viktigste som vektlegges, og bemanningen på sykehjemmet er selvsagt et av de viktigste kvalitetskriteriene. Kommunen følger jevnlig opp at bemanningen følger kontrakten vi inngår med de private, og hvis de bryter betingelsene vi har satt kan de miste kontrakten. De som bor på de private sykehjemmene er også fornøyd, og private sykehjem skårer gjennomsnittlig høyere både på bruker- og pårørendeundersøkelser i Oslo.
Derimot reduserte bydelene – som de ville – bemanningen på de kommunalt drevne sykehjemmene før sykehjemsetaten ble opprettet i 2007. Derimot kunne bydelene ikke redusere bemanningen på de privatdrevne sykehjemmene fordi det var kontraktfestet hvor høy bemanningen skulle være. I følge Marsdals logikk så er private omsorgsfirmaer bare opptatt av profitt og å spare penger. Det er innlysende at private firmaer som har et ønske om å overleve må levere gode tjenester, ellers går de konkurs.


