Miljøavgifter i lommen på staten
Ifølge SSB er Norge litt for flinke på rapportering. Bare en femdel av miljørelaterte avgifter er rettet mot miljøproblemer. Resten av pengene går til staten.
Norge er en av de flinkeste i klassen. Faktisk er vi litt for flinke. En analyse gjort av forskningsleder Annegrete Bruvoll i Statistisk sentralbyrå viser at Norge i 2007 rapporterte inn 66 milliarder kroner i såkalte miljørelaterte avgifter etter en spesifikasjon gitt av Eurostat og OECD. Av disse kan kun 14 milliarder, tilsvarende en femdel, sies å korrigere for negative miljøkonsekvenser og kalles miljøavgifter.
- Dette kom ikke som noe sjokk. Tvert imot. Staten ønsker å få penger, men de ønsker ikke å bruke pengene på miljø, sier Gjermund Hagesæter, avgiftspolitisk talsmann i FrP.
Flagger ut
Stortingsrepresentanten mener det er uakseptabelt med særnorske miljøavgifter.
- Det må være en sammenheng mellom avgiftene og hva de skal gå til. Når man krever inn skatter til ett formål, må de gå til dette formålet, forklarer Hagesæter.
I tillegg får høye miljøavgifter katastrofale følger.
- Det blir dyrere å produsere her i Norge, og folk som ønsker å starte en bedrift søker seg derfor til utlandet. Avgiftene fører med andre ord til konkurransevridning, sier han.
- Miljøet taper
De uheldige konsekvensene stopper ikke der. Både norske arbeidstakere og miljøet blir de store taperne.
- Vi mister både arbeidsplasser og verdiskapning. Industrien blir presset ut til land som har langt lavere miljøstandard enn her i Norge. Ingen gjør seg tjent på dette, poengterer Hagesæter.
