For de partier i regjering er selvfølgelig oppmerksomheten størst. Der skal statsråder skiftes ut og media følger nøye med.
Litt mer anonymt er det som skjer i stortinget disse dager. Det foregår nå stort sett internt i gruppene eller gruppenes valgkomiteer som skal fordele laget ut over de 12 komiteene og til presidentskap og delegasjoner til internasjonale forsamlinger.
Noen erfarne representanter ønsker skifte av komite, noen trenger skifte og noen vil ufrivillig bli skiftet ut. Noen nye skal kastes ut i tunge verv og kanskje bryte gjennom mediemuren og bli rikskjendiser i løpet av høsten. Mens andre kanskje blir forvist til den mer usikre anonymitet.
Kabalene som skal gå opp er krevende og etter at partiene er enige med seg selv, så skal alt justeres i forhold til de andre partier.
Valgkampene for de ulike verv foregår i det stille. Det er ikke særlig polulært å bruke media eller andre offentlige kanaler å fremme seg selv til en posisjon, kanskje hadde det vært interessant om flere av mine kolleger gjorde akkurat det.
Noen er klare på at de er inne i sin siste periode og vil derfor ikke ha tunge oppgaver, andre trives dårlig i skyggen. Uansett resultat, ikke alle blir tilfredse.
Men om få uker er dette over og vi er i gang med statsbudsjett og andre saker, da er heldigvis fokus på politikken, slik det bør være.
