For det var ikke meg det var noe galt med, det var tydeligvis mine manglende evner til å stå for et skarpt budskap. Jeg poengterte at jeg akkurat hadde kommet tilbake fra Midt-Østen og gjerne ville diskutere Midt-Østen og Iran i et stort perspektiv. Men det er mye morsommere med skarpe ordvekslinger som handler mer om det Israel gjør er dumt eller riktig. Da blir verden akkurat så svart/hvitt som NRK ønsker. Om de som sitter hjemme blir noe klokere er ikke så viktig.
Jeg skjønte under samtalen med NRK at jeg snakket meg helt ut av debatte, jeg passet ikke inn i rollen. Greit nok, jeg skal ikke sutre over det. Men det jeg beklager er at det er krevende å føre en bredere utenrikspolitisk debatt på radio og tv i Norge. Hvis du ikke beskylder Støre for å være anti-israelsk eller mener at alle arabere er slemme, så blir du mindre interessant (for å sette det på spissen). Redaksjon 1 og noen ganger Holmgang tillot også oss som ikke hadde de mest ytterliggående standpunkter å være med og reflektere litt over vanskelige problemer. Det synes å være slutt.
Refleksjon er ikke in, impuls er flott og ingenting er så bra som et godt personangrep. Lenge leve den fordummende debatt.
De som har sett den debatten jeg ikke har vært på, har kanskje stikk i strid med hva jeg skriver opplevd en flott og kanskje nyansert debatt. Det viser bare at jeg har alt for høye tanker om meg selv og at jeg må slutte å sutre på bloggen min. Men i dag kunne jeg ikke la være, det er litt terapi i en slik øvelse.
