Det er jo ikke slik at fordi man ønsker fred, så blir det fred. Det må være en helhetlig politikk som demmer opp for ekstremisme og hat, en politikk som fremmer praktisk samarbeid og utvikling.
Det å prøve å trekke ut enkeltelementer og så forstørre disse skaper ikke bedre forståelse i en veldig kompleks verden. Alt henger sammen med alt.
Vår politikk for å bekjempe fattigdom henger selvsagt sammen med en aktiv politikk for mindre konflikter. Vår politikk for å isolere Iran politisk er fordi vi ser hva Iran gjør på bakken i Irak og Libanon for å destabilisere og spre vold. Vår politikk mot anti-semittisme handler om at hatefulle budskap mot jøder har vært årsak til mange grusomme konflikter. Vår interesse for å bruke soldater i Afghanistan mest mulig effektivt er fordi vi ønsker å lykkes og fordi vi håper vi kan få soldatene hjem fortest mulig. Osv, osv
Når jeg stilte opp til et langt intervju i NRK om utenrikspolitikk så hadde jeg et håp om å kunne snakke om nordområder, nærområder, Europa, Russland, USA, energi og andre veldig viktige spørsmål for Norge, men nei dette var ikke det NRK ønsket. Derfor blir det veldig haltende når man forsøker å presentere kun noen få mer eller mindre sentrale problemstillinger, og så utelukker kanskje de mest sentrale. Og på de områder man velger å presentere, så finner man noen som ikke liker vår politikk.
