Det er ikke grenser for hvor mange vinklinger journalistene har funnet på Obamas besøk. Og svært lite annet har nådd opp i nyhetsbildet. Jeg møtte en journalist for et av Norges største medier, rett før utenriks- og forsvarskomiteen skulle starte sin budsjettdebatt på onsdag, og jeg spurte vedkommende om hun skulle dekke vår debatt. Nei, det var nok Obamas besøk som var temaet.
Nå var ikke det særlig overraskende at debatter i stortingssalen ikke får noe veldig oppmerksomhet, det er vi vant til, det er som regel tomt på presseplassene, selv uten Obama. Men det er klart at han har tatt all oppmerksomhet noen hektiske dager.
Og for journalister som er mer opptatt av personligheter, klær og alt som hører med rundt et slikt besøk så har det vært en drøm.
Men heldigvis så leverte også Obama på det politiske plan og ga dermed grunnlag for en viktig debatt om hvor grensen skal gå for at omverdenen skal intervere i en land eller i en konflikt med makt. Talen til Obama vil bli studert og analysert i lang tid fremover. Og bør være obligatorisk for alle som er i nærheten av et ansvar nasjonalt eller internasjonalt.
Og ingen kan frata Obama hans retoriske gaver, hans diksjon og karisma. Men skreller man bort dette og noen få substanspunkter, så er ikke forskjellen på Obama, Reagan, Clinton, Bush I og II særlig stor. USA er forutsigbar, USA er mektig og USA har globale interesser. De som trodde verden ville bli helt annerledes med Obama har ikke forstått amerikansk politikk.
