Om å være en vriompeis.

 

Det er til å bli kvalm av å høre på de politiske storkanoner som Jens
Stoltenberg når han uttaler seg om Carl I. Hagens ønske hva angår
statsminister jobben. Stoltenbergs største ønske er å vippe Bondevik av
pinnen, men her er det en liten forskjell, hagen sier rett ut hva som er
sak, mens Jens venter på at en annen skal gjøre jobben.
Det synes helt naturlig at C. I. Hagen har ambisjoner og muligens ønske om
og bli Norges nye statsminister. Frp har nu vært Norges neste største parti
en god stund. Er Hagens ambisjoner noe verre enn Stoltenbergs? Neppe!!!
Det kun i den senere tid at Jens ville fortelle at han helst så Bondevik
forlate regjeringsbygget. Her er det som mange ganger før "velkommen
etter".
Overraskende var at Carl I. nevnte Høybråten. Strenge Høybråten som for
ikke så lenge siden uttalte seg om kriminalitet, alkohol og sammenhengen
der. Snakk om vriompeis, de siste fire år har alkoholsalget skudd i været
og det med Krf statsminister.
Høybråten ville ikke vært mitt første valg, jeg liker verken fanatisme
eller mannen.

Å påstå at Hagen spiller ballen rett i sosialistenes fang er nok en smule
overdreven. Dem som spiller ballen er faktisk sett Høyre, og Venstre. De er
ikke villige til å fange opp signalene om samarbeid. Det nok litt
arrogant og ikke ville samarbeide med et parti som er større enn de selv
sammenlagt, og dermed fornekter muligheten til en fortsatt borgerlig
regjeringsalternativ.

Krf, som jeg velger å kalle seks - syv prosent partiet, spiller poker og er
jokeren som kan hindre en videre borgerlig regjering, dersom dette partiet
ikke velger en annen statsminister kandidat.
Krf som er motstander av lykkespill er i ferd med å skape mange tapere.
Ca femti prosent av landets befolkning som ønsker en borgerlig regjering
skal forkastes på grunn av maktsyken til en person.

Hva er det folket skal gå til valg på? Kremmersjelen til styringskåte og
maktsyke politikere som viser sitt sanne ansikt ETTER valget?

Nei, ære være Carl I. Hagen, Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og
senterpartiet som klart og tydelig sier ifra og setter sine prioriteter.
Ikke at jeg har tro på at denne koalisjonen vil bli en lykkelig regjering,
hvert av partiene er så forskjellige og må nok svelge så mange kameler at
de kunne bli mett før valget. Personlig tror jeg at det blir mye rot og
uoverensstemmelse, samt kompromissløsninger som ingen er tjent med.

Det hadde vært å håpe at Frp og Høyre oppnår et valgresultat på femtien
prosent samlet, da hadde landet fått et konkret flertalls regjering der
kremmevirksomheten ville bli skiftet ut med målrettet politikk til
befolkningens beste


Jürgen H. Sievers