Pensjoner, pensjonister, skatter og avgifter

Politikken i Norge er blitt en jungel av reformer. På skolesektoren har “reform 94” og “reform 97 gjort norsk skole middelmådig i Europa. På helsesektoren vil sykehusreformen i 2002 og “samhandlingsreformen” klare det samme. Vil “Pensjonsreformen” bedre livet for norske pensjonister? Reform betyr endring, forbedring. Blir det forbedringer?

Hovedtrekkene i “pensjonsreformen” er:

• Pensjonene skal ikke lenger beregnes av pensjonsgivende inntekt de 20 beste årene. De skal beregnes av hele arbeidslivet. Besteårsregelen er erstattet med en alleårs regel.
• “Levealdersjustering” betyr at opptjente pensjoner reduseres når gjennomsnittlig levealder øker.
• Trygdeavgift for pensjonister ble hevet fra 3 % til 4,7 %, en økning på 57 %.
• Skatteøkning for pensjonister med pensjoner over 318.000 kr. per år.
• Årlig underdekning av kompensasjon for pris- og lønnsstigning på 0,75 % prosentpoeng. Skjevheten gjentas årlig, og blir økende.
• Reduksjon av grunnpensjonen for ektefeller med 15 % beholdes.
• Særfradraget på 19.000 kr. for alder faller bort.
• Kompliserte byråkratiske avkortningsregler umuliggjør for folk å beregne sin pensjon.

Kvinnene taper mest. De er ofte deltidsansatte, har kortere arbeidsliv enn menn, og lever gjennomsnittlig lenger. Reformen vil skape minstepensjonister i lavlønnyrker. Det blir vanskeligere å oppnå full pensjon for de som kommer sent ut i arbeidslivet. (lang utdanning, sykdom, arbeidsledighet).

Det ble lovet i valgkampen i 2005 at skattenivået skulle holdes på 2004-nivå. Det løftet holdes ikke. Det kamufleres med ordet “reform”.

Norge ligger på verdenstoppen i skatter og avgifter. Vi betaler – i tillegg til skatt – 25 % moms på varer og tjenester. I vårt vinterkalde land, tar staten høye avgifter på strøm. Vi har El-avgift, CO2-avgift, økt nettleie, El-sertifikater og Enova-avgift. I tillegg tar staten 25 % moms på toppen av alle avgiftene. Avgift på avgiftene. 

Engangsavgiften på ny bil er ca. 100 %. For drivstoffet tar staten inn i skatter og avgifter på 63 % av utsalgsprisen. Altså nesten 300 % av varekostnaden. I tillegg kommer årsavgift og bompenger overalt. Noen sosialøkonomer gikk ut mot Siv Jensen fordi hun fortalte amerikanerne at vi i Norge har et skatte- og avgiftsnivå på 70 % av inntekten. Kan ikke sosialøkonomer regne?

Pensjonistene har betalt inn pensjonen gjennom et langt yrkesliv. Det påstås at det skal være så billig for pensjonister å være gift eller ha samboer. Derfor reduserer politikerne opparbeidede pensjonsrettigheter for ektepar med 15 %. Det er å stjele.  Alderdommen medfører utgifter som yngre folk ikke har. De rødgrønne fjernet særfradraget for alder.

I fjor fikk finansministeren alle i Norge til å krype rundt i boligen og måle gulvarealet.  Pensjonistene bor i relativt store nedbetalte boliger. Boligene er ofte eldre og uisolerte, med høye oppvarmingsutgifter. Tanken bak er nok å få inn ekstra skattekroner. Kommuner -med slunkne kommunekasser -vil følge opp med økt eiendomsskatt, den eneste skatten kommunene disponerer selv.

Minstepensjonistene skal tilgodeses. Det er de fleste enige om. Men de rødgrønnes “solidaritet” er avgrenset. Det er pensjonistene som skal ta “solidaritetsløftet” med egne pensjonsrettigheter, ikke samfunnet. Vi har Pensjonsfond utland på 3000 milliarder kr.  Er ordet “pensjonsfond” kun en kreativ tåkelegging?

Knapt ¼ av avgiftene i samferdselssektoren brukes på veier. Resten finansieres med bompenger. Vi skal ikke bygge gasskraftverk i Norge fordi de forurenser; det gjør de merkelig nok ikke i England og Tyskland. Dermed sitter vi med enorme strømregninger og venter på statsministerens “månelanding” på Mongstad. I mellomtiden spretter bistandsminister Erik Solheim og statsminister Jens Stoltenberg rundt på verdensarenaen og skal redde klima, regnskog og korrupte regimer med milliardbeløp.

Pensjonsfond utland skal ikke brukes på minstepensjoner. De rødgrønne vil ha både pensjonistenes pensjoner og stemmer. De må nok nøye seg med en av delene.

 

Steinar Berge
Leder av Kristiansund Senior FrP